Print this page

Zimbabwe

Zimbabwe

(178 115 km)


 

Day 172:

Tuesday March 27. 2007Kasana (Botswana) – Victorya Falls (Zimbabwe)

Grensepassering ut av Botswana var unnagjort på under 20 sekunder! Litt merkelig da det tok minst 30 min å komme inn med tallrike skjemaer og imigrasjonspapirer som skal fylles ut. Vanskelig å forstå hvor mye arbeid de legger i å registrere deg inn, når de ikke engang gidder å kikke på deg eller passet før de stempler deg ut. Men dette er Afrika, så. Bedre med folk ut enn inn antakelig.

Og inn i Zimbabwe ble igjen mer omstendelig. Her måtte vi ha visum viste deg seg, så 30$ senere var det i orden, deretter var det bilen sin tur… Her var det road tax, pollution tax, usage tax, environment tax osv osv osv, noen av dem sikkert mer eller mindre oppkonstruert, slik at grense vaktene kan stikke litt penger i lomma. Tilslutt kunne vi velge hvordan vi ville betale disse avgiftene. US$, £, €, NOK, men definitivt ikke Zimbabwe dollar som er den offisielle valutaen i landet… Etter litt om og men falt vi ned på at vi skulle betale enten 40$ eller 40€. Same same but different, mente de, men kanskje ikke helt? Vi valgte naturligvis dollar.

Pengetrøblet hadde imidlertid bare så vidt begynt. Det tas betalt i Zimbabwe dollar på restauranter, butikker osv., men ikke hvis du er turist. Da er det US $ det går i, om du da ikke skulle finne på å ha en offisiell kvittering på at du har vekslet til deg Zimbabwe dollar offisielt i banken da, noe ingen med vettet i behold kan gjøre. Kursen er nemlig som følger: Offisiell kurs i banken er 1US$ = 250 Zimbabwe dollar, mens den på det svarte markedet er 1US$ = 15 000 – 25 000 Zimbabwe dollar. Et vanlig middags måltid koster kanskje 50 000 zimdollar, og skal du da betale ifht bankkursen, blir det veeeeldig dyrt her. Når det gjelder bo (camping på sted med fasiliteter) står prisene oppgitt gjerne som følgende: 8 US$ eller 50 000 Zimbabwe dollar, men du har egentlig ikke valget, fordi du er turist og stedet har ikke lov til å ta imot annet enn utenlandsk valuta av deg. Forvirret??? Det var vi også, men man lærer etter hvert, nesten…

Valutakaoset resulterer i at de fleste turister velger bare å betale i dollar for alt de spiser, gjør og bor for, eller veksler på det svarte markedet for å betale mat og drikke med lokal valuta, noe som blir billigere. Problemet er imidlertid at det er strengt forbudt å veksle på det svarte markedet, landet er fullt av angivere (noe som gjør alle ekstremt nervøse) og det lønner seg ikke å veksle for store summer av gangen. Det er nemlig hyperinflasjon her. Et par vi møtte på en backpacker fortalte oss at prisene på brød og brus har mer enn doblet seg på to dager!! De hadde vært på et galleri i går og sett på et bilde til 30 000 zim dollars i går. Da de kom tilbake for å kjøpe bildet i dag, var derimot prisen gått opp til 120 000! Moro, moro. Mugabe gjør en stålende jobb for folket sitt.

Knut fikk smake litt på de lokale styresmaktene da han skulle veksle på det lokale svarte markedet. Etter å ha avfeid flere street hustlere som skulle veksle og funnet et ok reisebyrå for å få vekslet, endte det med full politirazzia, nesten arrestasjon av to politimenn og mange nervøse lokale business mennesker. Street hustlerne hadde blitt forbannet og tystet til purken.. En noe forvirret og bortforklarende Knut klarte etter en del om og men og diffuse bortforklaringer på hvorfor det lå 1 200 000 Zambia dollar på bordet, mens han sto med 500 Sør Afrikanske rand i hånden, å løste situasjonen. Temmelig svett slapp han med skrekken og kunne gå tilbake til restauranten og betale for seg (med ferdig vekslet lokal valuta) og tilbud om å besvangre jenten på reisebyrået da hun ønsket seg en mulatt.

Day 173:

Wednesday March 28. 2007Victoria Falls

Vi hentet Helen på formiddagen på flyplassen, selvfølgelig uten bagasje, da denne hadde blitt borte. Hun måtte derfor låne klær av Hanne mens vi ventet og håpet bagasjen skulle komme. Nå blir vi fem personer i Odd i ti dager fremover. Det blir trangt, men går forhåpentligvis greit. Måtte selge fryseren vår i Namibia for å få plass til dette. Den hadde vi nemlig stående i baksetet mer eller mindre ubrukt i 6 mnd… Har likevel fortsatt en fryser i midtkonsollen, men den virker bare når motoren går.

På ettermiddagen dro vi på sunset cruise på Zambezi elven ovenfor selve Victoria falls, også kalt ”Booze Cruise”. Navnet har muligens noe med at man fikk så mye drikke man kunne helle i seg så lenge ”cruiset” varte. Dette medflørte en del ustø gange og moro utover kvelden…

 

Day 174:

Thursday March 29. 2007Victoria Falls – Bush Camp

Våknet tidlig med stooore hoder, før vi ble hentet for å dra på helikoptertur over Vic falls og områdene rundt. Kanskje ikke helt god planlegging med tanke på våre bankende hoder, men, men. Utrolig utsikt og fantastisk å se fossen fra denne vinkelen, 1,7 km bred med vannet fossene, så skyene sto høyt i været. Det har visstnok ikke vært så mye vann i Zambezi på minst 30 år.

Etter helikoptersafari bar det ut på bakketur for å se nærmere på ”The smoke that thunders”, altså selve fallene. Det ble en sinnsykt våt opplevelse, mer eller mindre som å stå i en ekstrem virksom dusj som spyler både ovenfra, nedenfra, fra siden og sikkert mer.

Dessverre medførte den høye vannstanden i Zambezi at det ikke går an å rafte, slik vi hadde planer om, men gøy var det uansett å være her. I firedraget dukket endelig bagasjen til Helen opp og vi satte kursen sørover i noen timer, før vi kjørte av veien og tok en bush camp… Ble der kveldens underholdning for en 5-6 lokale mennesker.

Etter campingmiddagen kom det et par damer bort til oss og spurte om vi virkelig skulle campe her. Selv bodde de like unna. De fortalte at det ikke var trygt her og at det var masse ”politics” i området. Vi hadde like før pratet med mannen hennes som sa fullstendig motsatt at det ikke var noe problem. Det var ganske tydelig at hun egentlig bare var selskapssyk og ville ha oss bort til seg. Uansett, advarselen hennes virket godt på sistereis Helen som etter eget utsagn ikke sov en dritt hennes første campingnatt i Afrika. Hver gang vinden tok tak i teltduken var hun overbevist at det var ”politics” utenfor teltet.

Day 175:

Friday March 30. 2007Bush Camp – Bulawayo – Matobo NP – Antelope Park

Våknet som vanlig tidlig når vi bush camper og kjørte derfor raskt videre, før vi ble overfalt av lokale som skulle selge oss ting og tang. Noen kilometer nede i gaten kom vi forbi en plass med hotell og der de også hadde diesel (det er nemlig drivstoffmangel i landet, noe som gjør at vi fyller der vi kan) kalt Halfway house, hvor vi inntok frokost og fylte tankene til Odd. Mens vi satt der, kom det en rastafari kar forbi og spurte om vi var norske, noe vi kunne bekrefte. Langton, som han het, slo da over til flytende norsk og kunne fortelle at han hadde bodd 15 år i Norge! Studert på BI og kjente en masse kjente personligheter i Norge. Morsomt og interessant å møte noen som hadde en litt annen approach til livet og situasjonen i Zimbabwe enn det vestlige media og vi har… Han drev en jaktfarm, mest besøkt av stygge, feite og rike amerikanere, som han sa.

Kjørte etter hvert videre etter å ha blitt anbefalt en nasjonalpark (Matobo) og fått kontaktinfo til en pengeveksler og diesels selger i Bulawayo. Etter endt veksling der, dro vi videre til parken. Ikke mye å si om Matobo NP annet enn at vi ikke så annet en to aper og en fugl i det som visstnok skal være en av de beste parkene i sør Afrika med mengder av hippos og neshorn… Det hadde kanskje litt med at det regnet solid, uansett moro med ”usynlige dyr”.

Fortsatte videre til Anthelope Park utenfor Gwern. Dette er et løvebevaringsprosjekt som tar sikte på å ale opp, for deretter å sette ut løver tilbake i naturen der de hører hjemme. Opplegget er slik at flere av løvene de har i parken, inntil to års alder, er vant til mennesker, og det er her de tjener en god del penger. Disse løvene kan man nemlig gå tur med og klappe litt på. Når disse blir to år settes de ut i egne innhegninger, uten menneskekontakt, og de fortsetter nå opplæringen med å kunne jakte på egenhånd, for så å bli selvhjulpne. Når disse løvene så får kull, settes de unge ”nye” dyrene ut i et eget område, og når disse er store nok, blir disse løvene satt ut i nasjonalparker rundt om i Afrika.


Day 176:

Saturday March 31. 2007Antelope Park – Great Zimbabwe

Tidlig oppe og ut på tur med to løver på 10 mnd.! Det var rett og slett sinnsykt kult! De veide rundt 50 kg hver og man kunne med tydelighet se at dette var skikkelige og flotte dyr, bare ikke helt ville. Gikk en times tur med dem og fikk klappet litt her og der. Alle utstyrt med kjepper og usikkerhet men det gikk bra.

Fikk oss en stor frokost og dro videre mot Great Zimbabwe, de eldste og største ruinene i Afrika etter pyramidene i Egypt… Tasset rundt i ruinene med en guide i et par tre timer, mens det duskregnet lett. Utrolig egentlig, før Hanne kom, hadde vi kanskje hatt 6-7 dager med regn totalt på turen og nå har det regnet nesten i 5 dager. Kan jo selvfølgelig ha noe med at vi kjører sørover mot vinter, og det er jo faktisk litt kjipt om dette skal forsette. Men overskyet/regn er jo i hvert fall fint kjøre-vær. Great Zimbabwe var et virkelig flott sted, med intakte ruiner, innklemt i både fjellhyller og over store marker, fra kongedømmene her mellom år 700 til midten av 1700-tallet.

Sov på en liten lodge kalt Pa-Nyanda, som betyr ved foten av fjellet. Utrolig fint og flott sted med hyggelig betjening og drivere av stedet. Kom i snakk med to briter som jobbet for britisk UD i tillegg til å prate en del med eieren der. Utrolig spennende å prate med dem, samtidig som vi fikk et litt dypere innblikk i hva som foregår her nede. Alt er ikke like svart hvitt som man får inntrykk av i Norge. Mange her nede er faktisk svært glad i Mugabe, men kanskje ikke så mange av de hvite farmerne. De som drev lodgen var nå veldig redde, da naboen nettopp hadde blitt fratatt halve farmen. De var ikke helt fornøyde med den økonomiske situasjonen i landet heller. De var nå pensjonister, men måtte fortsette å jobbe, da hele pensjonen deres var blitt spist opp av inflasjonen. Først fjernet Mugabe tre nuller for en tid tilbake. I juni skal han trolig ta vekk tre nye nuller. Ganske kjedelig om man hadde spart opp 1 million kroner i banken hjemme, for så at de med et pennestrøk plutselig bare var verdt 1 000 kroner, for så året etter muligens fjerne tre nuller til. Sånn kan én million bli én krone, men heldigvis styrer ikke Mugabe Norge, så vi slipper vel å oppleve noe slikt.


Day 177:

Sunday april 1. 2007Great Zimbabwe – Chinchoi Caves

Menneskene her er supre, bare blide og vennlige mot oss. Det er kanskje litt annerledes for de hvite som bor her fast. Det sier i hvert fall de fastboende. Det er imidlertid super irriterende at det opereres med Mugabe pris (dvs hvite skal betale en shit load av dollar for å få lov til å være her) og en vanlig pris. Forskjellen er faktisk enorm, noe vi fikk føle da vi prøvde å finne et sted å bo i dag. Dobbelt rom kostet 200 000 Zim$, noe som reelt sett tilsvarer 10 US$, men da vi ikke kunne vise noe legitimasjon på at vi er fra Zimbabwe, selv om vi dro en hvit løgn på at vi var det, måtte prisen regnes om til US $ etter offisiell kurs. Prisen for et helt ordinært dobbelt rom ble dermed 1 800 US$!!!!!!!!!!! Sikkert OK for en milliardær eller to, problemet er bare at de ikke kommer til Zimbabwe og dermed får hotellet heller ingen inntekter eller turister. Kan forstå at det er frustrerende å drive business her.


Day 178:

Monday april 2. 2007Chincoy Caves – Mana pools

Andy og Hanne leste bok i bilen, mens Helen, Knut og Jens startet dagen med å kikke på hulene utenfor Chinchoi. Der er det to kilometer med underjordiske huler og mye mer under vann. Dykking i det krystallklare, svært blå vannet (med fisk i) er nylig kåret til Afrikas beste dykkersted. Imidlertid måtte man booke dette fra Harare, noe ikke vi var klar over, så det ble med å kikke på vannet fra oven. Skikkelig sjokolade for øyet.

Kjørte videre til nasjonalparken Mana pools, som ligger ved bredden av Zambezi. Kom på ettermiddagen. Helen og jens tok en ettermiddags game drive med Odd, mens resten chillet ved campen. Campen lå med utsikt ut over Zambezi, som var full av prustende flodhester. Svært idyllisk!

Kvelden ble tilbrakt under stjernehimmelen, sammen med litt for mye insekter. Løvebrøl i det fjerne og gressende hippoer like nedenfor teltene våre. På jentetoalettet var det observert en grønn mamba de tre siste dagene, så Hanne og Helen var ikke like keen på dusj som vanlig.
Om natten fikk vi gjentagende besøk av en voksen, nysgjerrig hyene som gikk og snuste på oppvaskvannet vårt og teltet der Andy og Helen lå centimeter unna på innsiden. Helen, som tidligere på turen hadde ligget våken hele natten pga. frykt for ”politics”, bare kikket ut på den og la seg til å sove videre!!


Day 179:

Thuesday april 3. 2007Mana pools – Karibi

Hadde avtalt å gå på løveekskursjon med noen rangere tidlig på morgen. To av løvene i parken er radiomerket, så utstyrt med en fyr med radiosender på taket, kjørte vi rundt i parken. Når vi var under en kilometer unna løvene, gikk turen videre inn i skogen til fots. Gikk i gode 20 minutter før vi så vidt så noen løver slappe av under et tre. Guiden vår skulle gi oss bedre utsikt, så han tok oss med i en stor halvsirkel for å komme rundt dem på den andre siden. Men da vi kom på den andre siden, og fikk så vidt se dem, fikk de teften av oss og med et brøl stakk de av inn i tett skog. Andreas spøkte med at han ikke fikk se løvene fordi han blunket, og det var vel ikke veldig langt unna sannheten. Fikk dermed ikke veldig valuta for de 30 dollarene det kostet, men så er jo det litt av sjarmen med villdyr. Det er ikke bare å gå tur med dem, som vi gjorde i Anthelope park, for noen dager siden.

Kjørte ut av parken i retning av Lake Kariba. Ankom der på ettermiddagen og booket en overnattingsbåt for de neste dagene. Vi ba imidlertid om å få se båten, og den var så skitten, falleferdig, dieselluktende og baljete at vi ba om en annen båt. Tok inn på en myggbefengt camping plass.


Day 180:

Wednesday april 4. 2007Lake Kariba

Etter å ha inspisert en ny båt, som var ekstremt mye bedre enn den første, kjøpte vi mat, før vi ble plukket opp av skipperen i båten. Dro ut en liten tur på tomgang, før skipperen stoppet båten midt under en regnbøye. Han valgte å ligge der, selv om solen skinte bare noen hundre meter unna. Etter en stund med å ligge i regnet og se på solen like bortenfor, måtte vi tilslutt mase på skipperen for å få flyttet oss. Han var nemlig ekstremt redd for å bruke diesel, tiltross for at vi hadde kjøpt 60 liter med oss. Men fikk sol tilslutt og det ble en veldig fin dag og kveld på båten, med ypperlig mat laget av kokken ombord.


Day 181:

Thursday april 5. 2007Lake Kariba – Zambian border - Lusaka

Våknet til stålende sol og gledet oss til noen timer på dekk, før vi satt oss i Odd igjen. Vi hadde avtalt å være ute på sjøen til tolv, men klokka halv ti ble vi kjørt mot land. Skipperen ville være inne til ti, noe vi ble ganske misfornøyde for da avtalen var klokka tolv. Han unnskyldte seg med at det var agenten hans og ikke han som hadde lovet det. Stemningen var derfor laber da vi ble satt i land, noe som var veldig synd, siden resten av turen hadde vært så bra. Vi kjørte deretter mot grensen og kom oss lett og ledig gjennom Zimbabwe siden og var svært fornøyde med det, lite anende om kjempe trøbbelet vi hadde fore.

 


Previous page: Botswana
Next page: Zambia