Print this page

The End

 

Heisan!

Da var det gjort.

Dette blir den siste fellesmailen fra oss for denne gang. Etter å ha tilbakelagt ca.50 000 kilometer, brukt nærmere 7 500 liter diesel (vi må nok må plante en hel skog før vi kommer på plusssiden i det store CO2-regnskapet), kjørt gjennom 31 land (hvorav 25 i Afrika) og hatt så mange netter i telt at selveste Lars Monsen blekner, er vi nå kommet frem til Cape Agulia, Afrikas sydligste punkt. Begivenheten ble feiret med skåling i shotsglass kjøpt på Nordkapp, med bilen nyvasket og oppstashet med ballonger og flagg, og det Indiske hav og Atlanterhavet i bakgrunnen. Bilen, Odd III, fortjener for øvrig en hyllest, så knirkefritt han har tatt oss hele 105 breddegrader sørover (71 grader nord til 34,5 grader sør) gjennom både sand, vann og gjørme på steder vi var sikre på at biler ville kunne ferdes.

Det er faktisk litt trist at strekningen Nordkapp – ”Sørkapp” nå er tilbakelagt, vet ikke helt om vi er glade eller triste. Kanskje litt begge deler: Triste for at et fantastisk eventyr er over, og glade for at alt har gått så fantastisk bra og problemfritt! Det er umulig å trekke frem enkelte høydepunkt - det har vært så mange - men ørkenkjøringen i Sahara og store deler av sentralafrika er i hvert fall steder vi aldri vil glemme.

Vi har vært utrolig privilegerte som har fått virkeliggjort denne turen og sett alle disse fantastiske stedene som ikke er mange forunt å oppleve. Det er noe man ikke minst skjønner etter å ha sett så mye vakkert på den ene siden og ting som er helt syke og groteske på den andre.


Kontrastene er enorme.

Afrika byr på en natur og så mye annerledes saker og ting at vi knapt har kjedet oss en eneste dag i bilen, der vi har sittet time ut og time inn, kilometer for kilometer, kjørende, kikkende undrende ut av vinduene. Afrika har som kjent mer enn sin andel av tragiske skjebner, forkrøplede personer, syke, sultne og utfattige mennesker, noe som også kommer til å følge med oss i minnet videre. Det tror vi er bra, for vi kan etter det vi har sett og opplevd, aldri mer synes synd på oss selv eller være deppa for bagateller som vi i Norge tror er viktige ting…

Vi har fått erfare at Afrika stort sett er befolket av svært vennligsinnede mennesker og har følt oss ekstremt velkomne overalt . Det er virkelig utrolig hvilket humør menneskene her har - det er alltid et smil og latter uansett - til tross for at svært mange av dem er i en situasjon som hadde fått de fleste av oss, og de vi kjenner, til å gi opp alt og krype ned i et hull for å dø.

Mens det først og fremst er dyrene vi vil huske fra det sørlig Afrika, er det klart menneskene og deres kultur som er opplevelsen på resten av vestkysten, og da, med noen få unntak, med positivt fortegn.

Før vi reiste var vi veldig spent på hva vi ville oppleve, både på godt og vondt, men det må sies at skrekksenarioene og de dårlige eller skumle situasjonen, fullstendig har uteblitt. Har med hånden på hjertet ikke vært redd eller følt oss virkelig utrygge én eneste gang. Bortsett fra en liten episode der vi ble arrestert på grensen inn i Zambia, har det aller meste gått fullstendig på skinner. Det har vært episoder hvor det har kokt i hodet på oss og har vært nær på å renne over og tippe inn i sinnsykdom for oss (gjerne forbundet med møter med det afrikanske byråkratiet eller de utallige politisperringer/roadblock’ene vi har blitt stoppet i, for å ikke snakke om verksted ansatte), men sett i ettertid er de korrupte politimennene og byråkratene, de håpløse servitørene og verkstedpersonellet, og de tallrike litt for skyggeglade og samtidig svært så øltørste tiggerne, redusert til morsomme historier som det er gøy å ha opplevd.

Det skal bli deilig å komme hjem til litt privatliv, ikke minst til egen seng (hvor naboen ikke ligger 10 cm unna), møte venner og se familie igjen. Men det blir ikke lenge til vi vil savne mye av det vi har opplevd på turen. Vi er nå i Cape Town, hvor vi kommer til å henge litt rundt og forhåpentligvis også få med oss litt kiting før hjemreise. Må også få solgt ODD. Satser på at det ikke blir noe problem. Blir trist å skille lag med han!

Håper vi ses i løpet av sensommeren! Og vær snill og ikke still de to spørsmålene som vi allerede har blitt stilt så mange ganger: Hva har det beste med reisen vært? og hva er det beste landet? Det er nemmelig tilnærmet umulig å svare på … Men for de av dere som har sett i dagboka vår eller bildene våre på hjemmesiden, har vel skjønt at man kan ha det langt verre det vi har hatt…

Sees…


Jens og Knut
www.safarica.no

 

 

 


Previous page: News letter from South Africa
Next page: Sitemap