Print this page

Niger Andreas

Søndag 31 des.

Etter mange timer på veldig dårlige veier kom vi frem til Niamey, booket oss inn på et ok hotell, fikk oss vår første varme dusj siden vi kom til Afrika og hadde nyttårsbuffet på kinesisk restaurant. Jeg kjøpte to lodd på restauranten og vant på begge! Jeg er nå den stolte eier av ca 3 kvm stoff med vakkert afrikansk mønster... Eieren av stedet rigget opp fyrverkeri noen få meter unna oss, og vi så fort at dette vill gå galt, og det gjorde det.. Han satt rakettene så tett og så langt ned i sanden at de ikke lettet så mye som en cm. Den ene etter den andre gikk av på bakken og julepynten som hang rundt tok fyr og vi har fått nedsatt hørsel. Happy new year!! Buffeen kom like fort ut igjen som den kom inn, noe Knut hadde meldt på forhånd. Buffet er en skummel sak i seg selv, men ekstra skummelt i Afrika tror jeg.. Vi dro så videre for å finne en club eller bar vi kunne ta noen drinks. Taxien som var en Nissan Micra ble plutselig nedløpt av en folkemengde som løp vekk fra et eller annet, Axel så en kar kaste fyrverkeri inn i en bil så vi valgte å ikke sjekke hva dette var og bad sjåføren kjøre oss vekk. Vi endte på en bar hvor vi fikk oss en drink, eller lettere sagt en trippel. I et forsøk på og bestilte tre GT´er fikk jeg en trippel til meg selv isteden..? Afrikansk logikk slår til igjen.

Mandag 1 jan.

Dro vi fra Niamey mot Agadez, på veien så vi Giraffer, det var gøy. Store majestiske dyr som ikke er så redd for mennesker. Denne kvelden campet i bushen. Ikke mye å si om denne dagen. Fyllesyke og slitende, la oss tidlig. Prøvde meg med litt Duct tape på madrassen uten særlig hell, vanskelig sak det der...

Tirsdag 2 jan.

Vi stoppet for brød og kaffe til frokost i en liten by på veien. Der stod det en liten gutt i shorts og t-skjorte og hutret. Vi fikk litt vondt av han og gav han en fleecejakke som var øremerket en trengende. Vi kunne nesten se varmen komme tilbake i kroppen hans der han stod. Utover det var det nok en lang dag i bilen. Det er kjedelig å kjøre nå da Hamatan vinden fra øst, (tror jeg) virvler opp støv og sand. Sikten er 1 km og solen syntes ikke og det er kaldt. Det gjør vond i nesen og i halsen fra alt støvet. Sånn er det visst i noen mnd hvert år. Ganske ville temperatur svingninger her. Noen mnd er det 50 grader her, så regner man vekk i noen mnd, så går man rundt i kulda og mørket/ støvet noen mnd..... Hardt liv tror jeg.


Onsdag 3 jan.

Våknet jeg opp til Stevie Wonder og "Happy birthday" midt ute i ørkenen. 30 år!! Vet ikke om jeg liker det... en høydare var 5 store Stratos Knut hadde fått mamma til å sende med Axel.... Vi satte kursen mot Agadez, en ørken by midt i Niger. Jeg fikk mange hyggelige sms´er og flottet meg med en varm dusj...! Min andre på to og en halv mnd...

------------------------------------------------------------

Torsdag 4 jan.

Dro vi på ørkentur med en toureg guide. Vi skulle ha tre netter og fire dager. Vi avtalte å dra klokken 09.00, guiden kom klokken 10.00 og sa at vi han var klar til å dra om en halvtime. Fem halvtimer senere var han klar til avgang.... Han kom og hentet oss i en kommunebrun Land Cruiser som var mye eldre enn meg. Sjåføren smilte og forsikret oss om at dette skulle gå bra. På veien ut stoppet de og kjøpte med tre ekstra slanger til dekkene. Allerede her lå det litt i kortene hva slags tur dette skulle bli. Vi satte kursen nordover fra Agadez mot en landsby vi skulle sove i. Det var rimelig trangt da vi var tre foran og tre bak. Etter tre timer dro vi av hovedveien ut i ørkenen. Vi var jo kommet av gårde litt sent så sjåføren stod på gassen for å nå dagens mål. Vi kom til et sted hvor Axel ville ut av bilen for å ta et bilde, da han kom inn igjen kommenterte han at det ene forhjulet så litt skjevt ut. No problem kom det fra guiden og sjåføren i kor. En liten halvtime senere knakk forstillingen og gjorde at bilen hvilte tungt oppå det dekket Axel hadde kommentert.... Midt ute i gokk stod vi med en knukket bil. Igjen kom det fra guiden; No problem. De jekket opp bilen og bandt sammen forstillingen med stroppen de hadde brukt til å feste vann etc på taket, og kjørte tilbake til nærmeste landsby. Der ble vi sluppet av og henvist til en husvegg vi kunne sove inntil over natten mens sjåføren dro 100 km opp i høgget for å sveise sammen bilen så vi kunne dra videre.. Vi la oss ned og ventet på mørket mens guiden vår Ahbduley kokte sammen litt saus og cos cos. Innen få minutter var det satt opp et marked med smykker for oss å kjøpe. Vi kjøpte litt småplukk mens vi ventet på maten og på at sjåføren skulle komme tilbake fra verkstedet. Han kom tilbake i elleve tiden med et kjempe smil og viste meg den nysveisede forstillingen. Denne natten var det mye vind, og sand fylte soveposen, øyne og ører mens en intens knirke lyd fra en blikkvegg holdt meg våken. Axel og jeg hadde kjøpt en fire meter lang turban hver som holdt godt på varmen, en liten trøst i ørken kulda, men ikke nok. Den natten var jeg ganske nær ved å bli en mental pasient.

 

Fredag 5 jan.

Da solen stod opp pakket vi bilen, lappet et dekk som sjåføren hadde punktert på veien tilbake fra verkstedet kvelden før, og dro videre. Nå hadde vi enda mere å kjøre inn og ruten ble forandret litt da vi ikke kom til å rekke den planlagte ruten. Jeg følte meg like trygg som en buse på finger´n til et lite barn. 8-9 timer med ekstremt humpete kjøring senere kom vi frem til dagens camp som var i noen store sanddyner mere eller mindre midt i Sahara, veldig fint, men veldig likt som i Mauritania. Vi var lovet litt dynekjøring, men sjåføren var mere rookie enn oss på ørkenkjøring pluss at bilen hans var crap så vi satte oss fast på første forsøk så det ble ikke så mye av det. Etter ti minutter ved campen hadde vi et nytt marked ved siden av oss. Ut av intet kom fire damer med noen svarte poser fylt av smykker, gamle pilspisser og steiner. Vi handlet ingenting og la oss rundt bålet og fikk servert brød stekt i sanden under bålet og saus mens vi nippet til noe lakris sprit guiden hadde kjøpt inn. Vi hadde med oss teltet, men det er et tomanns telt og noen måtte sove i kulda under åpen himmel. Jens hadde bedt Axel la soveposen bli igjen i Norge, for det var jo ikke så kaldt i Afrika, og det var ikke så mye plass i bilen, som er rimelig feil begge deler, så han var selvskreven etter at han hadde vært relativ kald natten før. Jens mente han hadde så dårlig sovepose at han også måtte inn i teltet.... Knut og jeg tok ansvar for pinglene :) og ofret oss. Den natten var iskald og jeg frøs hvert eneste sekund etter bålet slukket. Morgenen etter oppdaget jeg til min store frustrasjon at jeg hadde sovet med en nesten ti cm stor åpning i bunn av soveposen..... Resultatet var en aldri så liten forkjølelse.

 

Lørdag 6 jan.

Igjen pakket vi bilen og dro videre. Dagens mål var en av Saharas fineste oaser. Veiene er helt på grensen av hva man kan kalle vei og snittfarten lå på rundt 25 km/ t tenker jeg. Etter en hel dag med humpete kjøring i den humpete bilen kom vi frem. Oasen var veldig fin og det grodde appelsiner og grapefrukt overalt. Et vakkert syn når man kommer fra sand og stein inn i en liten dal fylt med frukt, palmer og vann. Jeg har ikke sett alle oasene i Sahara, men denne var virkelig fin. Vi dro rett til et lite herberge og fikk oss en kald øl og noen glass nypresset appelsinjuice. Vi skulle egentlig campe ute denne natten også, men booket oss inn på et firemanns rom da vi alle hadde blitt litt småsyke. Så ut som guiden syntes det var ganske deilig han også, han var i hvert fall ikke vanskelig å be. Ikke så rart med tanke på at Axel hadde lånt soveposen hans de siste nettene da han hadde glemt å ta med pledd som han hadde lovet oss før vi dro.

 

Søndag 7 jan.

Dette var siste dag i ørkenen og vi skulle tilbake til Agadez. Vi skulle egentlig innom en varmekilde og bade, men det var en fire timers detour så vi valgte å dra rett tilbake. Dette var "bare" en sekstimers tur på samme type veier. Vi humpet oss tilbake til byen og var rimelig glade da vi kom frem med en hel bil. Det ble en lang lang varm dusj og en liten selv stuss av luggen med kniven på leathermannen, ble slettes ikke så verst. Vi gikk så ut og hadde oss en god middag med rødvin. Vi mente vi hadde fortjent det..

 

Mandag 8 jan.

Det var på tide å få fikset diselpumpen på bilen for ente gang. Knut har nå vært på fire verksteder og fått fikset pumpen de siste seks ukene. Ingen av gangene har de gjort en god nok jobb og resultatet har vært at pumpen under bilen enten har falt av eller sluttet å fungere etter noen dager, eller timer, eller at den lekker. Dagen før vi dro på ørken utflukt gav vi det et nytt forsøk, men resultatet ble at mekanikeren kortsluttet det elektriske og pumpen fungerte følgelig ikke.... De er rett og slett sykt inkompetente/ slurvete og hvis du ikke følger med så gjør de det bare halvveis. De tror også av en eller annen grunn at vi ikke kommer til å sjekke om den fungerer før vi betaler? Han siste sa han var ferdig og at den fungerte, det gjorde den selvfølgelig ikke, han hadde ikke engang festen den skikkelig, vi snakker to skruer og han gidder bare å skru på en...! Et skritt frem, to tilbake, et skritt frem, to tilbake = Afrika. Knut bad han som solgte oss pumpen om å finne en ny elektriker som kunne fikse dette og etter noen timer med streng overvåking så det ut til å være fikset..for nå. Jeg brukte dagen til å få fikset teltet som nå hadde knukket to nye steder. Jeg tror faktisk jeg har fått det til ganske bra nå. Mulig jeg må svelge disse ordene ganske snart... Nå er det bare madrassen igjen. Fjerde forsøk coming up...

Vi dro fra Agadez midt på dagen og kjørte sørover mot Sinder på vei til Nigeria. Veien var til tider igjenblåst og det gikk tregt så vi campet midtveis. Det ble en kjempefin kveld med bål, stjerneklar himmel, god mat og hjemmelaget screwdriver laget av selvpressede appelsiner/ blodappelsiner, vodka og en liten dash brunt sukker, vi kaller det en "Dessertdriver" og anbefaler den på det sterkeste. Dette var i mangel på vår vanlige whisky flaske som nå var tom. Til dessert ble det god norsk Stratos... Det var Axel sin siste bushcamp.

 

Tirsdag 9 jan.

Dro vi inn til Sinder, som var Niger sin hovedstad før Niamey hvor vi var på nyttårsaften. Byen er ikke så stor og ganske rolig. Axel og Jens dro på markedet og Axel kom tilbake med noen effekter som ikke er særlig dyrevennelige. Her gikk det i slange vesker og lommebøker......Knut og jeg tuslet litt rundt og slappet av. i morgen drar vi til Nigeria, det blir spennende. I guideboken vår står det at det er fire millioner innbyggere i Kano, dit vi skal. Lokale folk vi har snakket med sier det tolv millioner..!

Vi har snakket med mange som har kommet fra sør og alle sier det blir mange flere kontroller fra politi og militære der. Tror det blir litt annerledes enn hva vi hittil har sett. Vi har begynt å telle hver gang vi har blitt stoppet av enten politi eller militære og hvis vi tar med hele turen fra Marokko er vi i overkant av 300 ganger, og mere skal det bli i Nigeria, det er helt sikkert.


Previous page: Niger
Next page: Nigeria