Print this page

Niger

Niger

(161 729 km)


 

Niger(161 729 km) Day 93:Sunday December 31. 2007Park de Penjari Border to Benin – Niamey

Vi var keene på å feire nyttår i en storby, derfor droppet vi å reise rundt for mye i Benin, til fordel for party i Niamey, hovedstaden i Niger. Det skulle bli interessant å se hvordan de gjorde det i det som skal være verdens fattigste land.
(Landet troner nederst på det som er av statistikker på levekår, utvikling og helse. Kun 7 % av landets jenter og 21 % av guttene kan lese. Barnedødeligheten er på 25 % (før fylte fem år). Altså ikke bare fryd og gammen. 40 % av alle jenter har født sitt første barn før fylte 17 år og totalt får de i snitt 7,9 barn hvorav kun 16 % av fødslene er hjulpet frem av trenet helsepersonell).

Turen begynte bra på relativt gode veier, imidlertid sank diesel måleren faretruende fort, og da moren til Jens ringte fikk vi var på hvorfor. Da Jens stoppet bilen for å slå av en prat oppdaget vi et langt vått ”spor” etter Odd. Det viste seg at diesel pumpen mellom hoved- og reservetanken hadde falt av og knust, noe som resulterte i at dieselen fra reservetanken rant rett ut… En diesel hårvask på Knut og ca 80 liter diesel fattigere kunne turen fortsette.

Ankom Niamèy utpå ettermiddagen etter å ha kjørt i tykk ”tåke” mesteparten av dagen (”tåken” skyldes at det er Harmattan sesong, dvs at det blåser en sterk vind fra øst med sand og støv i sånne mengder at sikten faller til under 500 meter, øyne og hals blir såre og det er et lite helvete å være utendørs, alt dekkes av et fint lag med sand) og tok inn på første og beste hotell med varm dusj!! Første varme dusjen på et par mnd og det var herlig, utrolig hva varmt vann kan gjøre. Vi ble i hvert fall som nye mennesker og var klare for å feire nyttår på Nigersk vis.

Niamey bar ved første øyesyn ikke preg av den ekstreme fattigdommen. Byen var ganske oversiktlig og langt mindre intens enn hovedstedene vi har vært innom til nå. Gatene var brede og det var tydelig at det i hvert fall hadde vært gode tider her. Dette skyldes nemlig at Niger tidligere gjorde gode penger på utvinning av uraniumforekomster. Dessverre har de gode tidene sagt takk for seg, ikke minst hjulpet av et par hungerskrise og år med ekstrem tørke.

Sammen med mange velkledde, garantert tilhørende overklassen, lokale og noen andre obronies (hvitinger) ble nyttår feiret på en kinesisk uterestaurant med spis-så-mye-du-vil-buffet. God mat, med både vin og etter hvert champis, ble en fin avslutning på året. Andreas klarte å kjøpe to lodd i lotteriet, og vant utrolig nok på begge. Dermed ble han lykkelig eier av 2 x fem meter nigersk tøystoff. Det må vel også nevnes at vi ikke før fem på tolv oppdaget at vi hadde passert en tidssone. Vi skjønte nemlig ikke hvorfor folk begynte å fyre raketter allerede fem på elleve…Fyre og fyre forresten, de gikk i alle retninger, hvorav to eksploderte på bakken 5 meter fra oss. Dette resulterte i litt øresus og full fyr i julepynten, noe vi fant ganske så morsomt da betjeningen hoppet og spratt for å slukke!

Resten av kvelden gikk med på å lete etter Niameys uteliv. Vi fant det stadig, men ble aldri helt fornøyde. Slik ble det mange taxiturer og lite sigar.
Day 94:Monday January 1 – Wednesday January 3. 2007Niamey-Kourè-Agadez

Årets første dag, startet med konstateringen av at også her var det fri første nyttårsdag, dessverre. Dermed intet museum besøk. Vi fikk imidlertid vekslet litt penger før vi satte kursen ut mot ørkenen og Agedes. På veien stoppet vi for å plukke med oss en guide for å kikke på de siste ville giraffene i Vest Afrika. Det ble mye kjøring og camping i bushen. Veiene er asfalterte, men de er fylt med såkalte potholes (svære hull). Dette gjør at det blir mye vinglete og slitsom kjøring både for bil, passasjerer og ikke minst sjåfør.
Day 96:WednesdayJanuary 3. 2007Agadez

Slitne etter mye kjøring og bush camper i sand og vind ankom vi på morgenkvisten Agadez. Agadez er ved siden av Timbuktu, kjent for å være Den store, gamle handelsbyen i Sahara, med sin sentrale beliggenhet i forhold til handelsrutenes gang i alle himmelretninger. Dette var dagen for å roe litt ned, bestille tur til Air Mountains (guide er lovpålagt) og ikke minst feire andreas’ 30 årsdag. Grattis!

Det kan for øvrig nevnes at bedbug-bittene som Jens fikk i Lome, endelig begynner å roe seg ned.
Day 97-100:Thursday January 4 to Sunday January 7. 2007Agadez-Âir Mountains-Agadez

Guiden vår Abdulai hentet oss tidlig i sin bil, en gammel og mer skrøpelig grandonkel til Odd, altså en gammel Landcruiser. Men han hentet oss ikke så tidlig likevel. Det viste seg at han bare hentet penger for så å forsvinne i såpass mange timer at vi trodde vi var blitt lurt. Avgangen klokka ni, ble derfor klokka ett. Andreas og Axel hadde i mellomtiden rukket å kjøpe hver sin turban, mens Knut hadde fått ordnet med ny dieselpumpe for endte gang. Axel vil fra nå av, etter sin ekstreme ørkeninnlevelse, heretter bli omtalt som Ørkengnomen. Vel ute av byen og et par timer på vei, knakk bilen sammen. Og her er knakk det riktige ordet! Hele hjulopphenget fjernet seg fra resten av bilen. Frykt likevel ikke. Et slepetau og to kjerringknuter og litt lokal jekking, fikk bilen tilstrekkelig opp på beina til å ta oss tilbake til Gudram, hvor det ble en ekstremt støyete, ufrivillig natt under stjernene.

Da vi våknet var sjåføren Ibrahim tilbake med ”fikset” bil, en sveise jobb fra helvete, men det så ut til å gjøre jobben, og turen fortsatte videre på veien som dagen før hadde tatt knekken på bilen.

Nå gikk det unna, vi var allerede en halv dag bak planlagt rute og kjøringen var tilsvarende, stoppene korte, stress nivået høyt, mens landskap og landsbyer føk forbi mens Abdulay, guiden vår, stotret ut forklaringer og navn. Issawan, Arrakaw, Chirriet, gate to tenere, Timia osv.. . Ikke akkurat slik vi så for oss å ”utforske” air mountains men… Det ble mye stein og karrig landskap, store sanddyner, flotte oaser og iskalde netter under åpen himmel før vi slitne og mørbanket var tilbake i Agadez.

Day 101:Monday January 8. 2007Agadez-Bush camp

Kom oss sent av gårde og endte opp med en super bra bush camp, bål, egenkomponert utgave av Screwdriver; The ”Desert driver” (vodka med nypressede appelsiner), en million stjerner og super curry middag. Siste bushcampen med Axel og den var strålende.
Day 102: Tuesday January 9. 2007Bush camp-Zinder

Vi ankom Zinder tidlig og brukte dagen til å surre rundt i gatene, kikke på Sultanpallaset og sjekke ut livet for øvrig. Axel og Jens fikk for øvrig innblikk i det Nigerianske lokale rettsystemet i Sultanpalasset, hvorav den sittende Sultan er nummer 23 i rekken. Her satt en rekke eldre menn fra byen i skyggen av murene, hvorpå et ektepar satt seg ned foran dem og presenterte tvisten, med de eldre som dommere. Saken ble lagt frem, hvor begge parter fikk anledning til å fremme sin sak. Hun: sine grunner for å separere seg, han: sine argumenter for at det ikke skulle skje. I følge guiden vår endte det opp med at hun fikk innvilget separasjonen, kanskje til vår overraskelse, ettersom de praktiserer streng Sharialovgivning her, som ikke akkurat er kjent for sitt liberale kvinnesyn.

Axel brukte ellers tiden flittig til iherdig shopping, og minnet i grunnen nå mer om en sekstenår gammel berte fra Slemdal med fars kredittkort i Bogstadveien, enn den ørkengnomen vi hadde opplevd noen dager tilbake. Zinders næringsliv er trolig etter dette på vei opp igjen, etter 200 år med nedgangstid.
Day 103:Wednesday January 10. 2007Zinder-Nigeria border

Ikke noe spesielt å komme med fra denne siden av grensen, men det kan vel sies at stemningen i bilen var spent ettersom vi nærmet oss grensen til Nigeria, noe vi klart merket oss ettersom antall kontrollposter steg betraktelig. Full stopp og kontroll av papirer seks ganger i løpet av noen timers kjøring. Alt i alt godt fornøyde med Niger.

 


Previous page: Benin Andreas
Next page: Niger Andreas