Print this page

Namibia Andreas

Mandag 5. mars.
Kom vi frem til Namibia. Veiene ble bedre og bedre jo nærmere vi kom. Vi kom oss 50 km inn i landet og campet på et ok sted hvor vi kunne dusje og høre på tysk ompa musikk som gikk å repeat hele dagen og hele natten. Vi møtte en kar som kjørte motorsykkel alene igjennom Afrika, han virket veldig glad for å se folk. Han hadde hørt om oss gjennom noen andre vi har møtt på veien og visste godt hva vi drev med.. Det er litt trist å tenke på at vi nå er igjennom sentral-Afrika. Ikke noen flere dodgy steder å grue seg til. Med det så mener jeg at det har vært veldig spennende å kjøre igjennom land som Nigeria, Congo, Angola og Den Sentral Afrikanske Republikk, steder få om ingen drar. I sør så er det masse turister og tilsynelatende eksplorert. Det er sikker nok av problemer som kan oppstå, men jeg føler at det ekte Afrika ligger bak oss..

Tirsdag 6. mars.
Vi stod opp tidlig, pakket og vasket bilen, men da vi skulle dra starten den ikke!! Vi fikk en mekaniker til å komme og se på den og da startet den selvfølgelig på første forsøk.. Han så dumt på oss og dro. Knut dro for å hente noen han hadde glemt på en internett kafé og kom tilbake for å hente oss, og da vi skulle dra var den død igjen... Nå fikk vi en elektriker til å komme. Han mente først det var batteriet, så kanskje en annen del jeg ikke kan navnet på, som han skulle ta en titt på, og som han brakk... Han var hvit, men afrikaner, så vi kunne jo ikke bli overasket. Resten av dagen gikk med på å se på han prøve å fikse delen som vi ikke kunne få tak i den byen vi var i. Han fikk det ikke til, og vi måtte komme tilbake neste morgen klokken 06.30.. Jeg tok kontakt med North Face på tlf og forklarte min situasjon, at jeg befant meg i Afrika med et telt som knakk med jevne mellomrom og det nå så ut som et slag moderne funkis telt. Han kunne fortelle meg at de ikke hadde ekstra teltstenger på lager og at han måtte sjekke med lageret i Belgia. De hadde, nye gratis teltstenger skal nå være på vei til Norge. Hanne, som kommer den 19, kan ta de med ned. Håper de rekker det..


Onsdag 7. mars.
Knut og Jens stod opp tidlig og dro til verkstedet. Jeg sov lenge og nøt morgenen sammen med et par motorsykkelister som satt der. Et par timer senere kom de tilbake og kunne fortelle at delen var midlertidig fikset. Vi må bytte den så fort som mulig, men den skal holde en stund. Vi pakket bilen og dro mot Etosha, en av Namibias største parker som huser alle de dyr man forventer å se i Afrika. Det var bare 100 km dit så vi kom rimelig tidlig. Parken leverte og vi fikk se Giraffer, Sebra, Nesehorn, Gnu, Antiloper, Skillpadder, smyge fugler og villsvin, men ingen løver!!! Vi håper og regner med at vi får se det I morgen..


Torsdag 8. mars.
Vi fortsatte igjennom parken og fikk se løver og var fornøyde med det. Det som ikke var så gøy var at vi punkterte og måtte bruke en skumflaske for å tette igjen. Vi hadde en mistanke om at vi hadde punktert da vi fylte luft på morgenen og fikk bekreftet det midt på dagen, midt i parken. Vi forlot parken og kjørte sørøst mot the skeleton coast. Da vi kom et lite stykke ut begynte det å regne hardt og lenge og vi følte oss heldige som slapp unna det da vi var i parken. På veien stoppet vi og campet ved en forsteinet skog. Det var trestokker som hadde blitt til stein over tid. Ganske morsomt. På kvelden mens jeg stod og tok oppvasken la jeg merke til en bille som krøp på bakken ved siden av meg, jeg så den bare med et halvt øye i det den forsvant under kokeplaten vår. Da Jens senere på kvelden skulle flytte på platen vise det seg å være en skorpion jeg hadde sett. Ganske stor. Det er visst mye av dem her i Namibia. Den ble redd og løp under bilen og vi så den aldri igjen.

Fredag 9. mars.
Dro vi mot Swakopmund, en kystby som skal være fin og morsom. Vi tok turen langs kysten som var lang og veldig ensformig. Vann og beach på den en siden og sanddyner og ørken på den andre. Veiene er evig lange man blir litt lei etter hvert. Vi punkterte nok en gang på veien. Ganske merkelig ettersom veien her nede er strøkene i forhold til det vi har kjørt på de siste mnd´ene. Vi kom frem ved solnedgang og fant oss et ok sted å campe, et sted med en del backpackere fra ymse steder. Vi dro ut en tur og fikk et lite "White people shock" hvis man kan si det. Denne byen er visst fast stoppested for overland trucks, som er store "wanna be hardcore” busser som kjører rundt i Sør-Afrika med en gjeng på rundt 20 stk. Jeg hadde bare hørt om disse bussene, vi møtte ingen på vår vei ned hit. Tror ikke de kjører der vi kjørte. Det var sikkert 6-7 av dem i byen da vi kom og de satte sitt preg på byen. Det kan vel sammenlignes med en blanding av interrail og sommerleir…? hmmm De betaler vannvittige summer for å sitte på en buss med mange andre som du kanskje ikke liker, i mange mnd´er?

Lørdag 10. mars.
Ble en slapp dag pga gårsdagens utskeielser. Vi lå på stranden stort sett hele tiden. Vi dro ut en tur på kvelden, men det ble en tidlig kveld for meg.

Søndag 11. mars
Nok en slapp dag på stranden.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mandag 12. mars.
Slappet av på stranden på dagen og tok noen øl på kvelden.

Tirsdag 13. mars.
-II-

Onsdag 14. mars.
Dro vi ned til Walvis Bay, en liten beach by litt sør for Swakopmund hvor vi kunne ta kite kurs. Det var dårlig vind, men vi fikk prøve litt på grunt vann med en kite som ikke var ment for vann. Det gjorde det litt vanskeligere, men vi fikk en liten smak av kiting. Her er det mye potensiell morro. Jens ville windsurfe så han meldte seg ikke på kitekurs. Han ble sittende på land og vente sammen to tyskere på surfevind som aldri kom. Vi gav opp kitingen etter en time da den ikke fikk nok oppdrift av vinden.. På kvelden dro vi ut og spilte biljard og tok noen øl..

Torsdag 15. mars.
Dro tilbake til Walvis Bay for å kite, vinden var litt bedre enn dagen før sa de da vi ringte.. Det var nok vind til å bodysurfe, altså kiting uten board. Veldig gøy, tror dette må vies mye mer tid i fremtiden. På kvelden dro vi på kino og så Blood Diamond, vi lo godt da vi hørte T.I.A, "This is Africa". Det er faktisk det alle sier her nede, være seg svart eller hvit. Det er den perfekte unnskyldning for alt som går galt. Etter filmen ble det noen øl på vårt nye stamsted som nå var fullt av nye folk fra nye busser.. Vi satt oss i baren og oppdaget etter hvert at vi faktisk var 10 nordmenn som satt på rekke og rad. Vegard, en som jobbet for Leger Uten Grenser i Angola og var i Namibia for å få nytt visum, seks sykepleier studenter som hadde studiepraksis i Windhoek, og var her for helgen, og oss tre. Litt slitende fra dagen før og fra kiting ble det en rolig kveld. Vi lovet å komme sterkere tilbake dagen etter.

Fredag 16. mars.
Dro vi på utflukt til en av verdens største åpne uranium gruver. Vet ikke helt hvorfor vi meldte oss på dette, var vel bare for å gjøre noe.. Det var litt gøy, men samtidig ganske kjedelig. Ivrige etter å kite mer ringte vi ned til Walvis Bay da vi kom tilbake fra gruven. De kunne fortelle at det var nordavind og følgelig crap kitevind. Ingen kiting denne dagen. På kvelden dro vi til baren og traff Vegard og pleierne, det ble en morsom kveld. Vi overtalte en lokal jente til å være guiden vår for kvelden, som endte på byens eneste nattklubb. En lang natt i Afrika.

Lørdag 17. mars.
Vi hadde tenkt til å dra fra Swakopmund, men ved 11.00 tiden fikk vi sms av kitegutta i Walvis Bay hvor de ba oss komme ASAP, vinden var kjempe bra.. Vi pakket bilen og bråkjørte ned, men da vi kom frem 20 min senere var vinden borte. Vi ble sittende og vente en time på vind som aldri kom så dro vi. Da vi kom tilbake til campingen hadde de to engelske gutta vi dro opp av gjørmen i Congo kommet sammen med en sørafrikaner. Sørafrikaneren, Greg, hadde begynt turen sammen kona i England, men reiste nå alene og separert.. hehe. Hun hadde beilet i Nigeria. De to engelske gutta var ikke særlig glad i hverandre lenger heller og de drar hver sin vei når de kommer til Cape Town. De skulle egentlig opp østkysten. Kjæresten til han ene hadde joinet dem, så de var nå tre. Greg, Sørafrikaneren hadde plukket opp en tysk jente som hadde backpacket i Sør-Afrika og var nå på vei hjem, og en kar fra Litauen som haiket seg igjennom Afrika. Målet hans var å dra lengst nord, lengst vest, lengst øst og lengst sør i Afrika. Hittil hadde han ikke vært noen av stedene da ingen av landene hadde sluppet han inn da de enten ikke visste hva Litauen var eller godkjente visumet hans. Vi fikk høre at Siggi, tyskeren vi hadde møtt i Point Noir, Congo, hadde fått visumet han trengte og var i området. Denne kvelden dro vi ut sammen Vegard, sykepleierne, Greg og to av de engelske. Ble en hard kveld med mange Red Bull drinker. Det ble et lite nachspiel ved bilene da vi kom hjem med mange unødvendige drinker til solen nærmet seg.


Søndag 18. mars.
Ødelagt som aldri før gjorde vi oss klare til å dra til Windhoek, hovedstaden i Namibia. Vi kom oss ikke av gårde før sent på ettermiddagen da vi var altfor slitende. Da vi kom til Windhoek møtte vi på enda flere norske sykepleiere. Kunne sikkert blitt en morsom kveld, men med gjeld i energi måtte vi kapitulere ved tolv tiden.

Mandag 19. mars.
Ved halv ni tiden våknet jeg av en kar som satt og spydde ved siden av teltet mitt! En amerikaner fra en av bussene. Vi dro for å handle mat og fikk napp på noen "fryser til salgs" lapper vi hadde festet på bilen. Vi fikk solgt fryseboksen! Den store, irriterende, lite brukte boksen som tok enorm plass i baksetet. Knut er jeg er veldig fornøyde med det, Jens er mindre fornøyd. Vi hentet Hanne på flyplassen og dro sørover mot Sossuvlei som er et ørkenområde med store røde sanddyner. Verdens største faktisk. Da vi stoppet for dagen så vi at vi hadde punkterte igjen!!! Nå har vi kjørt 6 mnd og bare hatt en punktering, i Namibia har vi hatt tre!! Ganske irriterende ja.. Hanne fik sin første kveld i Afrika på en litt forblåst fjelltopp med kjemefin utsikt og stjernehimmel.


Tirsdag 20. mars.
Kjørte vi til Sossuvlei og gikk en liten tur på dynene. 2.2 km, som er ekstremt langt til å være oss på denne turen. Vi satte så kursen mot Botswana. Vi er lei av Namibia som vi ikke syntes representerer Afrika slik vi har lært å kjenne det. Namibia er som et hvilket som helst annet utviklet land med gode veier og mye turisme. På veien stoppet vi i en liten by for å kjøpe noe vi kunne lage middag av. Den eneste butikken i byen hadde ingenting, det var et rått overgrep på ordet butikk. Vi gikk tomhendte ut og så til vår store ergrelse at vi hadde punktert igjen. Da Jens skulle starte bilen slik at vi kunne bruke luftkompressoren til å fylle dekket og finne hullet startet den ikke. Støkk i en liten by som kan sammenlignes med Barstow, for de som har vært der, med død bil og punktering er ikke en spesielt spennende setting. Etter mye om og men fikk vi start på bilen ved hjelp av en annen bil. Dekket ble skiftet og vi bestemte oss for å dra tilbake til Windhoek da den ikke ville starte igjen om vi slo av motoren. Vi tror det er batteriene som ikke lader eller en annen del jeg ikke kan navnet på. Det var bare to timer dit så vi kom frem i ni tiden. Da hadde hjulet på bakdøren slått seg vrangt og lot seg ikke åpne! Dette har hendt før, men det er lenge siden og det passer aldri bra at det skjer. Den må opp siden alle tingene ligger bak og det er den eneste veien inn. Knut satt seg i baren og tok seg en kald øl mens Jens og jeg lirket den opp med et par velrettede spark, leatherman og vann... I baren satt også han ene engelske sammen med kjæresten sin og tok noen øl. de var der for å få nye pass etter også ha blitt offer for stempelkåte grensevakter. De kunne fortelle at I morgen er en offentlig helligdag og at alt selvfølgelig er stengt. Vi må bli her i minst en dag til. Jippi. Han kunne også fortelle at de hadde blitt kastet ut av det stedet vi bodde på i Swakop etter kvelden vi hadde hatt sammen. Hanne har fått en litt skjev start på Afrika turen, men det slik må det vel bli da det ikke eksisterer noe rett her.

Onsdag 21. mars.
Hang vi på stedet vi camper. Det har basseng og bar. Jeg brukte bare baren da vannet i bassenget ikke så sunt ut, som alle andre basseng her kan man ikke se bånn. Ikke mye og si om denne dagen...

Torsdag 22 mars.
Knut og Jens dro for å fikse dekket. Det ble konstantert ødelagt og vi har nå bare fem dekk igjen. To batterier ble byttet. De hadde vi kjøpt nye i Kamerun og det lukter Afrika/ lureri lang vei. Vi satte kursen mot Botswana. På veien fant vi ut at vi skulle stikke innom en løvepark hvor vi kunne leke med løver og andre dyr. Det første vi ble fortalt var at vi måtte være forsiktige med teltet da det var en sebra som tuslet rundt i området og var en "telt dødare". En liten gutt tok ansvar og jagde den vekk før vi ble med på en runde rundt i parken for å mate geparder og bavianer. De utgav seg for å være et sted som slapp dyrene ut i villmarken igjen, men det gikk fort opp for oss at det ikke var tilfelle. Dette var en dyrepark. Litt oppgitte ble vi, men når vi satt der og koste med geparder ble det fort glemt. Knut og jeg glemte også vår familiære katteallergi og nøs og klødde oss i hjel i etterkant, men men.. Denne natten våknet Knut og Jens av at bilen vugget, og da de tittet ut stod den slemme sebraen og gned seg mot bilen. De prøvde å jage den vekk, men det løp bare inn på kjøkkenet som var der for de som brukte campingplassen... Det var godt nok og vi kunne sove videre..

Fredag 23. mars.
Stod vi opp og ble med på en ny materunde. Denne gangen matet vi villhunder, hyener, løver, geparder og en leopard. Morsomt nok, men litt sirkus takter over det hele. Det gikk med ca en gammel donkey hver dag. Løvene og hyenene fikk beina mens de andre dyrene fikk kjøttbiter av yms slag.
Da vi var ferdig dro vi mot grensen til Botswana. Som vanlig spør vi om de kan stemple litt papirøkonomisk da passen snart er oppbrukt. etter en liten diskusjon med funksjonæren fikk jeg det ikke som jeg ville, hun nektet å stemple på side 2 i passet hvor jeg hadde fått Namibia funksjonæren til å stemple, det var ikke snakk om. Men hun kunne gjerne stemple over et annet stempel, noe som var mye bedre, men som aldri har forekommet på turen hittil. Vi kjørte litt inn landet og campet på ok lodge. Her nede i sør heter alt lodge. Det kan være alt fra et luksus hotell til en liten rønne med en seng....


Previous page: Namibia
Next page: Botswana