Print this page

Namibia

Namibia
(173 729 km)


 

Day 160:
Monday March 5. 2007Bush Camp Angola – Ondangwa Namibia

Som sagt, nok en super enkel grense passering, lekende lett… Det viste seg straks at det var to forskjellige verdener på hver sin side av grensen. Angola: det virkelige Afrika og Namibia: så nær Europa som du kan komme. Vi kjørte en times tid sørover og tok inn på Ondangwa Rest Camp.

Vel inne på campingen møtte vi straks Felix fra Østerrike som skal kjøre jorden rundt på motorsykkel, han viste hvem vi var; ” Oh, you are the three norwegians who are also driving thorough africa!!!” ???? Ja sa vi, men hvem er du og hvordan vet du hvem vi er? Det viste seg at han hadde møtt noen som hadde møtt noen som hadde møtt oss… Så Afrika er kanskje stort, men også lite.. (ja, kjempeklishe men..)

Day 161:
Tuesday March 6. 2007Ondangwa

Har fått ødelagt kontakten mellom batteriet og starteren og det hjalp ikke når bilmekanikeren i tillegg brakk festet… Nok en mekaniker i Afrika som faktisk ødelegger mer enn de fikser. Det tok resten av dagen å få fikset dette så da ble det en dag til her i Ondangwa et lite white trash sted på veien mot Etosha.

Day 162:
Wednesday March 7. 2007Ondangwa – Etosha National Park

Kom oss av gårde grytidlig og entret Etosha parken før lunsj. Her bugnet det av wildlife og vi ”spottet” både Neshorn, giraffer, utallige antiloper, bøfler og annet småvilt men dessverre ingen løver. Det skulle snart forandre seg…

Brukte kvelden på en lodge hvor vi spiste og så på champions league mens villdyrene vandret utenfor det to meter høye gjerdet..

Day 163:
Thursday March 8. 2007Etosha National Park - Khorixas

Ut på dyre jakt igjen og det gikk ikke lenge før hauken knut så to løver liggende i skyggen av et tre.. Dessverre litt langt unna, 75 meter, så etter å ha kikket på dem en ti minutters tid kjørte vi videre. Rundet en sving og holdt på å kjøre over to løver til, denne gangen 1 m fra bil vinduet… Sinnsykt kult og moro å være så nærme disse fantastiske dyrene, du kan se i øynene på dem at det er lite varme, kjærlighet og omtanke, men ren iskald morderlyst.. Tøft!

Forlot parken ved tre tiden og peiset på videre sørover. På veien kom det et usannsynlig regnvær, og en stund ønsket vi at Odd hadde hatt turbo på vindusviskerne også, for vi så svært lite. Kom oss heldigvis foran regnværet, som var det første de hadde hatt her siden oktober, og kjørte foran det inn i semiørkenen. Den nesten svarte himmelen og hvite sanden nødvendigjorde hyppige fotostopp. Stoppet i Khorixas, der det er store områder med forsteinet skog, altså hele trestammer som fossiler. Utrolig å se hvor godt de var bevart, til og med årringene kunne telles. De brenner bare ikke så godt lenger. Campet der ved siden av fossile trær og en plante som etter sigende var 1500 år gammel. Mye historie her, ja.

Fikk for øvrig besøk av en stor skorpion på kvelden. Den første så langt.

Day 164:
Friday March 9. 2007Khorixas - Skeleton coast - Swakopmund

Kjørte videre på morgenen og tok en liten omvei til Twyfelfontein for å kikke på helleristninger. Veldig likt dem vi så i Alta, bortsett fra at reinsdyr og elger var byttet ut med giraffer, neshorn, løver, seler, etc. Varmen her begynner å bli slående. Stikker en hode ut av vinduet mens man kjører, er det som å stappe trynet i en trimmet hårtørrer på full guffe, sjukt!!.

Noen timer lenger sør fikk vi vår andre punktering så langt. Ikke verst det! Byttet dekk i ekstrem varme og vakre omgivelser. Kjørte videre inn Skeleton Coast nature park. Den kan vel oppsummeres som ekstremt øde ørken som går helt ut i sjøen. Vurderte en ørkencamp, men det var fredag og vi ble mer og mer øltørste, så valget ble etter hvert ganske enkelt. Klampen i bånn og retning Swakopmound.

Kom oss inn til Swakopmund som er Namibias svar på Queensland i New Zealand, for de som vet hvordan det er der: En by med masse aktiviteter, slik som sandboarding, sky diving, dessert tours, etc. og mange turister. Party og adrenalinhovedstaden i Namibia.

Dro ut på byen med et håp om å få tittet litt på noen søte, europeiske jenter. Det ble mest titting ned i ølen, dessverre. I stedet for Swedish bikini team, som vi hadde et lite håp om omsider å finne, fant det tyske svaret på Grethe Roedes verstingklasse på tur. Men ølen var god den og alkoholtoleransen tilsvarende svekket etter lang tørketid i sentralafrika. Endte kvelden med Afrikas vondeste burgere i hånden.

Day 165-167:
Saturday March 10. 2007 -Sunday march 18. 2007Swakopmund

Slappet av etter gårsdagens tur ut, noen med større kuppelhode enn andre.. Første stedet på turen så langt hvor ikke alle damene har vært på jobb (dvs. skulle selge oss sex i alle former og varianter) i alle fall. Kvaliteten derimot, svært laber. Var nesten litt nedtur og ikke være omvrimlet av jenter på alle kanter som ville ”ha” oss…

Brukt noen timer på stranden og koste oss, klare etter hvert for en ny tur ut/drepe fyllesyken/utsette fyllesyken. Måtte jo se om lørdagen hadde mer å by på. Lite fruktfat, men mye auberginer i dag også. Ble mye pool, før vi trakk oss tilbake til teltene. Andy, lite klok av mye skade, klarte å gå på ny burgersmell.

Beach, laxing, bil på service, internett, litt mer øl og venting på vind, oppsummerer disse dagene. Det er perfekte forhold for windsurfing og kiting i nabobyen, Walvis Bay, bortsett fra et lite element: Vind. Håper det snart vil snu - men det gjør den jo ”#¤#¤”# aldri. Så enda mer drikking og avslapning i solen… Det ble likevel to dager til her slik at Knut og Andreas fikk tatt et lite introkurs i kiting, eller rettere sagt hvordan man ikke får kitet… Ingen windsurfing… Må vel kalle vår vindtiming ekstremt uheldig, med tanke på at dette er et sted hvor det er seilbrettføre 8 av 10 dager.

Fikk også med oss en tur til verdens største åpne uran-brudd. Store biler, store stein, små stein, sand og radioaktivitet. På lørdagen dukket brittene, Andy og James, som vi trakk opp for gjørmen i Congo, sammen med Greg, en sørafrikaner som vi så vidt har sett før på veien. Det endte med tung fest og en ikke helt happy hostel-eier. På søndagen kunne vi markere at vi har vært på veien i et halvt år! Før hostel-eieren lurte på når vi skulle dra!!

Satte kursen mot Windhoek der vi skal henter Hanne i morgen.

Day 168:
Monday March 19. 2007Windhoek – Solitare

Plukket opp Hanne på flyplassen i Windhoek på formiddagen, før vi la på vei mot Sossusvlei, rød ørken og det mest besøkte stedet i Namibia, kjent for sine røde sanddyner og tørre ørken. Campet på en høyde utenfor Solitare. Der oppdaget vi en spiker i bak dekket… Punktering nummer tre på turen og nr to i Namibia?!?!

Day 169:
Tuesday March 20. 2007Solitare – Sossusvlei - Windhoek

Kjørte til Sossusvlei på formiddagen. Imponerende sanddyner og vakker natur. Gikk en tur inn til Deadvlei, for å kikke på de døde trærne som fortsatt står på saltsletten, sykt varmt og vannet gikk fort unna.. Fortsatte dagen med å legge planer for resten av Hannes opphold. Vi bestemte oss for å kjøre i retning Botswana. Like før vi skulle campe, oppdaget vi at vi kjørte på flatt dekk. Dette var dekket vi trodde vi hadde fått reparert etter punkteringen nord i landet (nr. 4 på turen og det tredje i Namibia!?!?), men som tydeligvis ikke var godt nok reparert. Vi hadde tydeligvis kjørt litt på felgen, for dekket ser deformert ut nå, og må trolig bare kastes. Fem dekk igjen… Kjørte på til Windhoek og tok inn på Cardboard box igjen. Hva i huleste er det med Namibia og dekkene våre?? Skjønner lite, men det er jo strengt tatt ikke helt uvanlig… I tillegg har batteriet på høyre forside konket som følge av tidligere risting og feil kontakt fra switchen til starteren (fikk beskjed om at vi måtte kjøpe nye i Cameroon men det ga vi f.. i.). Et problem som det tok 5 mekanikere i 3 land å finne ut av… Det var bare et tidspørsmål om når batteriet skulle kutte ut, så det var like greit at det skjedde her, bortsett fra helligdag da…

Day 170:
Wednesday March 21. 2007Windhoek

Hmmmmm, selvfølgelig helligdag og regn hele dagen… Får ikke fikset dekk eller noe annet for den saksskyld og alle butikker, museer, kinoer osv er stengt.. En rett og slett fantastisk kjedelig dag, temmelig nær på å ta kvelden…

Day 171:
Thursday March 22. 2007Windhoek – Harnas wildlife farm

På vei mot Botswana svingte vi av mot Harnas wildlife farm, hvor det ifølge guide boken skulle være mulighet for å kose litt med løver og geparder, pluss pluss masse annet. Dette hørtes jo ut som noe man må prøve, så vi tok turen. Det var et veldig tilrettelagt sted, med masse dyr man kunne klappe, kikke på, eller holde seg unna. Høydepunktet var vel å klappe gepardene, da vår kosing med løver utgikk på grunn av regnvær og dårlig humør (på løvene). Det var litt zoo-feeling over det hele, selv om det var tydelig at dyrene hadde det godt her, også de tamme. Fett uansett å bli slikket på hånden av rovdyr. Knut og Andreas er allergiske mot katter, fikk også bekreftet at dette er gjeldende for STORE katter også..

Day 172:
Friday March 23. 2007Harnas wildlife farm – Botswana border

Ja, kjørte til grensen og det var det i Namibia.


Previous page: Angola
Next page: Namibia Andreas