Print this page

Mozambique

Mozambique

(183 274 km)


 

Day 192:

Monday April 16. 2007Cape McLear (Malawi sjøen) – Mozambique border - Cuamba

Grensepasseringen gikk greit, inkludert den sedvanlige, morsomme prutingen med de street-wise vekslegutta på begge sider av bommen. Men US$ 40 per pers for visum inn i Mosambik sved litt, særlig fordi vi trodde vi slapp å betale noe som helst. Det hjalp ikke med noen velrettede klager. Argumentet med at vi hadde vært i 22 land og at dette var det dyreste visumet hittil, prellet av som flass på Jeppes solbrente rygg. Heller ikke hjalp det å hente sjefen til sjefen til kona til sjefen til han som stemplet visumet. US$ 160 fattigere satte vi klampen i bånn inn på røde, støvete veier i et nytt land.

Noen forskjeller fra Malawi åpenbarte seg med en gang, blant annet mer fargerike klær, mer oppmerksomhet fra folk (nistirring og til tider måping) og dårligere standard på veiene. Mosambik er et borgerkrigsherjet land (fredsavtalen ble undertegnet i 1992), noe som medfører upålitelig infrastruktur og at man ikke bør gå utenfor veier og stier på grunn av faren for miner. Målet var å komme så langt som mulig, men mørket seg på da vi kom til Cuamba, en liten by midt i ødemarken, og etter hvert fant vi noe vi trodde var en grei campingplass på baksiden av et hostel..

Det irrgrønne landskapet nord i Mosambik kan virke endeløst og øde med røde, buktende veier som skjærer gjennom buskas, stepper eller dyrket mark. Men bak trær og høye vegger av strå skjuler det seg små hus og landsbyer med folk som titter ut. Befolkningen er ikke vant til turister, i hvert fall ikke en svær bil med reinsdyrhorn på taket, og glaner eller slipper alt de har i hendene og løper for livet når vi kommer kjørende (særlig noen barn gjør dette). Men stort sett er de vennlige og nysgjerrige og vinker eller ler når de skjønner at vi ikke er ”bad men”.

Day 193:

Tuesday April 17. 2007Cuamba – Nampula – Bush camp

Det som virket som en finfin camping i en bakgård, viste seg etter hvert å være en søppelplass med rotter. I tillegg ble vi holdt våkne av trafikkstøy og folk som skrålte og lo. Rosinen i pølsa var at Andreas nesten fikk en morradusj av en bikkje som tisset på teltet. Som følge av alt dette stakk vi av rekordtidlig fra Cuamba og ut på landeveien igjen.

Landskapet fra i går fortsatte i flere timer, bortsett fra at det i tillegg dukket opp spisse fjell og underlige vulkanformasjoner. Bortsett fra å nyte terrenget og slåss med hullete veier, besteg vi en liten topp med super utsikt og assisterte en svær trailer som hadde satt seg fast i gjørma. I tillegg stoppet vi ved en klynge med hus som viste seg å være en skole, snakket med en lærer, noen elever, overrakk dem penner og papir, ga dem et par polaroidbilder av dem selv og oss og – vips! Safarica har nå en vennskapsskole (tror vi).

I Nampula tok vi en rask middag, en enda raskere titt på katedralen og slo leir ved noen hus et godt stykke utenfor byen.

Day 194:

Wednesday April 18. 2007Bush camp – Nacala – Ilha de Mocambique

Dagen begynte med sjarmøretappen ut til det indiske hav. Nacala, som vi hadde hørt kunne by på fete strender, god dykking og trivelig overnatting, fikk vi følelsen av var noe oppskrytt, så vi suste videre sørover til Ilha de Mocambique. Med en 3 km bro over turkist vann som entreè sørget Ihla de Mocambique i hvert fall for en god start og det viste seg snart at øyen var fantastisk. En blanding av Lisboa, Havanna, Angola og Mozambique på et sted. Masse farger og gamle kolonihus i ulike tilstander av forfall… Vi surret rundt litt, fant et sted å bo og surret litt til. Det er varmt som i en bakerovn her så vi får svettet ut det verste av ulumskheter som har satt seg i huden de siste dagene. Heldigvis basseng på hotellet..

Day 195:

Thursday April 19. 2007Ilha de Mocambique

Litt morragretne etter en sykt varm natt med svettetokter og dårlig myggnett, men humøret steg et par hakk etter at vi stupte rett i bassenget utenfor rommet.

Alle soste litt rundt på egenhånd, tok bilder og småsnakket med folk og fe. Etter hvert kom vi i kontakt med en skipper og en båt, og etter mye pruting og bytte av skipper og båt hundre ganger, seilte vi ut mot korallrevet rundt øya i en dhow (liten seilbåt av tre). Bading og snorkling i 30 graders sjøvann ga mersmak og håp om bra dykk dagen etter, men elendig sikt som følge av tropestormer den siste tiden tydet ikke akkurat på supre dykkeforhold. Ellers ble det hummermiddag, jovial stemning og et møte med en svensk arkitekt (Marcus)som fortalte oss mer om byen og pågående prosjekter for oppussing/rehabilitering. Merk navnet: Ilha de Mocambique har en helt unik atmosfære og kan med noen justeringer lett bli det nye Zanzibar, eller kanskje enda mer kjent enn det (hvis man ser fordelene i at et sted som dette blir turistifisert).

Etter at alle hadde hoppet til køys, banket det på døren og en lapp ble overlevert fra resepsjonen. Lappen var meget interessant og var en klar invitasjon til en ”kveldsdate” med en foreløpig ukjent, lokal skjønnhet! Problemet var at vi ikke visste hvem av oss lappen var til og heller ikke hvilken lokal babe som inviterte til disse overraskende spilloppene nattestid. Med en gang var to-tre høner vi hadde møtt i kikkerten. Fortryllet og forvirret av dette mysteriet sovnet vi alle mann.

Day 196:

Friday April 20. 2007Ilha de Mocambique – Nampula – Bush camp

Regnet ramlet ned og var en soleklar oppfordring til å dra videre. I tillegg var dykking uaktuelt på grunn av at dykkersenteret ikke var operativt enda etter tropestormene. Lynraskt avlyste vi en avtale om sightseeing som skulle foretas av en lokal, småkriminell fyr og pakket bilen i en fei. Mysteriet med lappen kvelden i forveien slapp ikke taket og spekulasjonene nådde nye høyder. Den svenske arkitekten fikk skyss i bilen og tok et par telefoner for å assistere oss med å oppklare saken. Etter hvert kom det for en dag at Jens var den heldige, som ved hjelp av list, finurlig pianospill, sleske smil og flexing av slappe muskler ved bassengkanten, hadde klart å bedåre en ung pike fra Nacala. Piken hadde heldigvis oppdaget SMS og var svært ivrig etter å fortelle Jens hvor forelsket hun var. En del legendariske meldinger har fulgt etter den tid, blant annet blir Jens stadig invitert tilbake til Ilha de Mocambique der Ruti fra Nacala venter (forgjeves?)

Vår svenske arkitekt viste seg å være en krysning av en idealist, en kapitalist og den gale, ukjente broren uten hår i den norske kalkunen ”Eggs”. Han tok oss med til et sagbruk som han og en kompis hadde startet opp. Imponerende saker både med tanke på idé, kapital og innsats. Hvis noen i fremtiden skulle trenge sjeldne råvarer, for eksempel mørkt, utrydningstruet, tropisk tømmer til et eksklusivt gulv i en funky villa – ring svensken

Vi slo leir ved en øde landevei midt i ingenting og studerte maurenes marsj helt til vi sovnet i teltet.

Day 197:

Saturday April 21. 2007Bush camp – Bush camp

Planen var å rekke frem til Beira for en liten fest lørdag kveld, men.. TIA. Zambezi elven måtte krysses, noe som tok tid, og da solen gled ned var vi midt i ødemarken. Vi stoppet ved et par forlatte, gamle skur som viste seg å tilhøre en familie som bodde like ved. Familiefaren var lystig og de ni barna hans var nysgjerrige. Det lokale brygget kom på bordet, et sveitsisk par vi hadde møtt på veien sluttet seg til og en del andre naboer dukket opp fra ingenting. Lørdagstreff på bygda!

Day 198:

Sunday April 22. 2007Bush camp -Vilankulo

Tidlig avgang og full fart mot Vilankulo; inngangsporten til de tropiske Bazaruto-øynene. Vi hadde glemt, eller fortrengt, at området ble rammet av en versting av en syklon for to måneder siden. Synet som møtte oss var ødelagte hus, knukne eller veltede palmer, veier som hadde forsvunnet og mye vrakgods overalt. Overnattingsstedene hadde akkurat kommet i gang med driften igjen og mye var fortsatt kaotisk. Vi endte opp på en campingplass ved en strand der et par toaletter og noen dusjer fungerte, ellers var det meste ødelagt. Sveitserne fra i går dukket også opp og campet ved siden av oss. Om kvelden spaserte vi litt rundt og havnet på en veldig liten og lokal diner som serverte herlig barrakuda og blekksprut til sultne sjeler.

Day 199:

Monday April 23. 2007Vilankulo

Etter en tidlig omelett på det eneste overnattingsstedet som var helt bygget opp igjen etter syklonen (drevet av et ektepar fra Bristol), var det båttur til Bazaruto som stod på programmet. Etter slaraffenliv på en tropisk strand, snorkling med elendig sikt, en solid piknik og gøyal seiling tilbake, ble vi overrasket av et kraftig tordenvær og måtte søke tilflukt under et stråtak på campingplassen. Sveitserne hadde fått tak i store reker, Knut satt fyr på noe som lignet en grill (og brant nesten opp teltet til Andreas) og Jens fant fram kokkekniven. Det bilaterale samarbeidet hadde dermed resultert i en uventet flott uværsmiddag!

Klossmajorene Jens og Jeppe skar seg på koraller under snorklingen og måtte lappes sammen akkompagnert av tordenbrøl og lynglimt.

Day 200:

Tuesday april 24. 2007Vilankulo – Tofo beach

Mett av dage etter syklonherjete områder, korallskader og en obligatorisk magesjau for ekspedisjonens nåværende gjest, satte vi kursen sørover mot bedre tider.

Vi ankom dykke- og surfemekkaet Tofo litt før solnedgang og dundret inn på et backpacker-hostel nede ved en lang, bred strand med snasne bølger.

Day 201:

Wednesday April 25. 2007Tofo beach

Etter en tur på stranden, dro vi ut på Ocean Safari hvor vi snorklet med hvalhai, delfiner og manta rays! Stor opplevelse, og en gedigen hödjare etter mye trist snorkling så langt. Ikke noe man gjør hver dag det å ”hoovre” over en hvalhai på 8 meter og manta rays med et ”vingespenn på flere meter! Svømte med, over, under og ved siden av hvalhaien i en halvtime. Sinnssvakt rett og slett og noe som absolutt må oppleves, helt ubeskrivelig, så vi stopper her.

Day 202:

Thursday April 26. 2007Tofo beach –Barra reef

Andy inntok velkjent positur på beachen, mens resten av oss dro på dykketur. Det ble double tank, altså to dykk, på svært fine koraller med masse fisk og annet liv. Sikt på rundt femten meter. Helt klart valuta for pengene. Tok oss videre til Barra beach, få kilometer unna på ettermiddagen. Møtte sveiterne og hadde en svært vindfull og ikke så søvnfull natt ved beachen.

Day 203:

Friday April 27. 2007Barra beach – bush camp

Etter å ha kikket litt på Marcell (den ene sveiseren) leke seg litt med kiten i bølgene, en frokost på Barra reef lodge og betalt latterlig mye for den dårlige natten til campingeieren, dro vi sørover. Kjørte hele dagen og inntok en bushcamp på en beach, omkranset av masse alkoholiserte white trash-folk fra Sør Afrika, rasende rundt på sine quadbikes.

Day 204:

Saturday April 28. 2007Bush camp – Maputo

En slakk morgen og nesen videre de siste timene til Maputo. Maputo overrasket på en god måte og viste seg å være så langt Afrikas klart peneste hovedstad. Lite støy, lite tigging, brede gater, fornuftig kjøring/trafikk og ganske så mange pene bygninger preger byen. Vi var fortalt at byen hadde litt ”Stalin møter Vasco de Gama”-følelse over seg, noe som var en helt ok beskrivelse.

Dro ut på kvelden sammen med to svenske tjeier som bodde på samme backpacker som oss. Det ble feiret at vi snart skulle bli kvitt Jeppe. Han tok på spanderbuksene og spanderte et herlig skalldyreldorado på oss på en fancy restaurant. Det ble mye vin og en lang tur på byen etterpå. Takk til Jeppe for hyggelig treat, tur og god innsats som gjesteskribent i dagboka.

Day 205:

Sunday April 29. 2007Maputo

Etter den søte kløe kommer den sure svie. Fikk bøte litt for gårsdagens utskeielser og trøtte i trynet sendte vi Jeppe av gårde til flyplassen.

Andy og Jens ble på ettermiddagen stoppet av noen lokale damer som tilbød seg å kjøre dem hjem. Det endte med at vi avtalte å møtes på kvelden igjen, og jammen ble det ikke noen drinker denne kvelden også…

Day 206:

Monday April 30. 2007Maputo

Brukte dagen på å kikke oss rundt i Maputo og se litt på film. For sin troe tjeneste fortjente Odd også litt omsorg, så han fikk en god service hos Toyota.

Day 207:

Tuesday May 1. 2007Maputo - Border to Swaziland

Etter en liten session på internettautomaten, kjørte vi i retning Swaziland, et av verdens siste reelle kongedømmer (han har faktisk så å si all makt). Grensepasseringen gikk som en lek og heller ikke her trengte vi å bruke carnet’en.

 


Previous page: Malawi
Next page: Swaziland