Print this page

Lesotho

Lesotho

(189 272 km)

 

Day 222:

Wednesday May 16. 2007Underberg – Lesotho

Etter en svært frisk natt i teltet gikk turen opp Sani Pass, et pass som leder opp til fjellkongedømmet Lesotho, vårt 26 land i Afrika! Sani pass minnet svært mye om Trollstigen i Norge, bortsett fra manglende vannfall, men Sani Pass er minst like bildeskjønt for det med de samme hårnålsvingene og bratte skrenter. Det lå til og med is på veien enkelte steder, så det kan bli noen kalde dager for oss fremover, da vi ikke akkurat har så mye vinterkær med oss. Man ender på 2465 meter på grenseposten til Lesotho med fantastisk utsikt over Drankenberg escarpement. Her ligger Afrikas høyeste bar, hvor vi tok en sandwich og ingen øl. Resten av dagen gikk med til kjøring på småveier i forsøk på å ta en alternativ rute til hovedstaden Maseru. Netthinnen vår fikk mye av nakne, grønne fjell, folk til hest ikledd pledd og andre med hånden ut bedende om ”sweets”. På det høyeste kjørte vi 3250 m.o.h.

Campet utenfor et hotell som lå ganske så utenfor allfarvei at det var overraskende å finne et hotell der. Hotellets pub var det lokale samlingstedet, der menn kom for å se på wrestling på TV, en sport man tydeligvis tar svært alvorlig her. Det ble mye high fives og tilnærmet take-off i puben da ”The Undertaker”(verdens ondeste mann) etter tre drop kicks, to full nelsons og et knippe skitne triks, tok verdensmesterbeltet tilbake… Altså ikke det store å holde seg våken for, men det var samtidig et par faktorer som trakk oss unna loppekassa. Vi befant oss nemlig på 2600 meters høyde. Sesong: Vinter. “Nattantrekk”: Telt og tynne sommersoveposer. Det ble derfor litt trass-sitting, herunder ufrivillig wrestlingtilskuere (kanskje mer korrekt wrestlingtilskueretilskuere), før vi våget oss tilbake i teltet, der vi la oss i posene i fullt ullundertøy og fleece. Jens hadde vært føre var og gått til innkjøp av et pledd, noe som reddet hans nattesøvn, tiltross for et isbelagt telt. Knut derimot måtte kaste håndkleet og evakuere teltet ved firetiden og fyre opp bilen en times tid for å få varmen, noe han ikke helt klarte. Knut, den lange stilken, var for øvrig et ganske komisk syn på morgenkvisten, der han lå oppkveilet og innsnurpet i soveposen i baksettet med kun en halvblå nese stikkende ut. De lokale gjestene på hotellet var svært spørrende ved frokosten og klarte, naturlig nok, aldri helt å finne logikken i at to HVITE turister sover i telt utenfor hotellet og ikke tar inn på rom, slik som dem.

Day 223-224:
Thursday May 17. 2007Lesotho -Malalea lodge

Det ble en god del flere timer kjørende i det samme fjellandskapet som vi så dagen før. Var innom en tur i Maseru, hovedstaden i Lesotho, og nøyde oss med lunsj der. I likhet med oss var det fridag her, så alt av ting å gjøre var stengt. Det ble imidlertid svært lite norske flagg, is og bunadskledde damer for oss. Bestemte oss derfor å baile byen og tok oss til en lodge som har rykte for å ligge idyllisk til. Har var det ganske mye mennesker og det ble en ganske bra kveld med braii (grillet kjøtt), kortspill, sladder og skryt. Savnet likevel ølen på Skaugum denne dagen! Heldigvis var vi nå 1000 meter lavere med tilsvarende mer behagelig temperatur (inkludert noen flere lånte pledd) og dermed fikk vi Afrikas beste søvn i teltet denne natta.

Day 224:
Friday May 18. 2007Lesotho - Elliot

Litt usikre på om vi skulle hoppe på en liten ponysafari eller guidet hike, men det ble med en tur på egenhånd i noen timer for å se litt på landskapet og noen anbefalte kulper(!). Keene på litt varme ble det retur til Odd og kurs mot kysten, helt uvitende om at de der skulle ha tidenes kaldeste dager – ever - de neste dagene…


Previous page: Swaziland
Next page: South Africa