Print this page

I hode til Andreas

Politisk ukorrekte meninger og naive syn p Afrika fra Andreas....... :)



Har n vrt p farten i 6 dager og begynner bli bilvarm. Kom litt sent i
gang med skrivingen. Har sett mest rken, men allerede ftt smaken av det
marokkanske liv. Det begynte med to dager i Marracesh hvor Islam tok meg p
sengen, bokstavlig talt. Alle vet at muslimer ber fem ganger i dgnet. det
ikke alle vet er at den femte, eller frste, (litt usikker) er klokken fem
p morgenen, p hytalere fra moskeene. Hyt! Hvis noen tror det er
irriterende med kirkeklokker p en sndag s br de beske et muslimsk land
og bo ved en moske. Trenger egenlig ikke bo ved, du hrer det like
vel....... Jeg sov ikke mange timene de to nettene i Marracesh. Uansett, det
er fint her og disse marokkanerne er mye snillere enn de vi leser om i
avisen i Oslo... :) Det er Ramadan n og ingen av de lokale spiser eller
drikke fr solen gr ned, ca klokken 18.00.


*Tirsdag* 17 okt.
dro vi srover over Atlasfjellene. Vi var 2123 meter over havet p det
hyeste.
Den kvelden ble vi invitert hjem til en familie i en fjell landsby som heter
Taonoute, de inviterte oss til bli over natten. Vi ble vartet opp p
konglig vis med den ene retten etter den andre. Sist kom en kanin
Tagine(Tagine er en keramikkgryte, man fr Lam Tagine, kylling Tagine etc.)
Jens fikk hjernen, Knut fikk tungen og jeg fikk kinnbeinet. Vibeke fikk noe
vi ikke skjnte hva var, men hun var mett.. sa hun. Vi vartet opp med Photo
Boot, noe som falt i smak hos hele familien. De lo og lekte i et par timer.


*Onsdag* 18 okt.
dro vi videre og gikk p en tre timers smell da vi p en fjellvei som skulle
vre veldig fin, mtte snu halvveis pga av veiarbeid. Den dagen endte
Taforoute, en liten oase oppe i fjellene hvor vi slo opp telt og ble over.
Byen kunne skilte med store bl stein som en belgier hadde malt p
80-tallet. Disse tok vi en titt p morgenen etter p vei ut av byen. De var
store og bl. Turen n gikk mot en kystby som heter Sid Ifni, her campet vi
p en klippe med utsikt over en stor hvit strand. Veldig fint.

*Torsdag* 19 okt.
Da vi skulle pakke teltet p morgen var det delagt. En av stengene hadde
knukket og laget et rift i teltduken. Ganske irriterende. Vi pakket og satt
kursen for Tan Tan, en annen kyst by som ligger p vr vei til Senegal, hvor
vi skal vre innen to uker fra n s Vibeke rekker flyet sitt. Vi stoppet i
en liten by som heter Ighrim for kjpe lunsj og prve f fikset
teltstangen som hadde knukket. Der mtte vi p en mann som snakket engelsk
og som kunne gi oss mye informasjon og ikke minst hjelpe oss meg f fikset
teltangen. Da han hrte at vi skulle til Mauritania, fikk vi navnet p en
grensevakt han kjente og som var veldig snill, han skulle bare ha fire
kartonger ryk for slippe oss inn i Mauritania. En kartong fra hver enkelt
i bilen. Vr engelsktalende venn sa at det er to mter krysse grensen
mellom Vest Sahara og Mauritania p det stedet vi ville. Den ene er komme
dit tomhendt, det vil si uten sigaretter, og risikere at du m betale mange
dollar og/ eller m tmme bilen for vise alt du har, selvflgelig bare for
stresse deg til betale. Den andre er ha med ryk, helst av merket
Vegas. Vr nye venn tilbd seg skaffe oss ryk til 200 Dirhams kartongen,
det vil si 16 kr. Vi kjpte en kartong, s fr vi se hva vi klarer med den..
Ryk er visst nok vanskelig finne i Mauritania, s det er god valuta
bruke... Jeg ble med vr venn for finne noen som kunne reparere
teltstangen, det tok 10 min og 100 Dirhams. N er det bare lappe riftet i
teltet s er det bra igjen. Natten ble tilbrakt i Tan Tan som planlagt.


*Lrdag* 21 okt.
Bar det videre srover inn til Vest-Sahara, nrmere bestemt Laayone. P vei
inn passerte vi syv politi sperringer og ble stoppet i tre av dem. De skulle
se pass, vite hva vi jobbet med, og ikke minst hvor vi skulle. Vest-Sahara
ble annektert av Marokko for 16 r siden og de strekker seg langt for
opprettholde kontroll over omrdet. For dem er det ikke noe land som heter
Vest-Sahara, bare Marokko. Vel fremme i Laayone booket vi oss inn p et
hotell til 40 Dirhams natten. Dvs 32 kr. Vi befinner oss n i en okkupert
by, i et okkupert land. Alle de hvite bilene med UN merker p siden minner
oss p det. Det er en spesiell atmosfre her, men folk er vennlige og vinker
ivrig nr vi passerer.


*Sndag* 22 okt.
Vi kjrte bort til FN leiren midt i byen for f litt informasjon om
omrdet og grenseovergangen mellom Vest-Sahara og Mauritania..
Knut spurte en vakt om hvordan situasjonen er her n og fikk til svar; "
hvilken situasjon?". tydelig at de ikke vil erkjenne at det er en noe
uvanlig situasjon her, men det skinner igjennom med soldater p hvert eneste
hjrne i byen og FN biler overalt. Marokko har pumpet inn gode 8 milliarder
kroner i infrastruktur for f folk til flytte ned hit. Dette er ogs en
taxfree sone s folk skal bli fristet til sl seg ned her. Diesel koster
3,50 kr literen.. I skrivende stund sitter vi p beachen og venter p at Mr.
Wu fra FN styrken skal snakke med oss og forhpentligvis gi oss litt nyttig
info om hvordan situasjonen er nedover. Den er rimelig ustabil.. Dette er
den siste dagen i Ramadan, kanskje. Det finner vi ut litt over klokken 18.00
nr solen gr ned. Hvis mnen blir synlig er det slutt p Ramadan, hvis ikke
er det kanskje i morgen eller dagen etter det. Merker at det er en viss
frustrasjon blant de jeg har snakket med over at de ikke vet helt enda.. Mr.
Wu hadde ikke mye si oss, han var veldig ordknapp om situasjonen, men
fortalte at nyskjerrighet her nede dreper... ! Vi syntes han virket litt
skvetten. Han var ung og hadde ikke vrt mye utenfor Kina tror jeg.


*Mandag* 23 okt.
Stod vi opp og hadde frokost p det hotellet FN personellet bodde p. Der
kom vi i snakk med Sgt. Dayton, en irsk FN soldat som var litt mindre
skvetten og rutinert og kunne si at situasjonen her var ganske presset.
Marokko ville ikke ha FN her. Han kunne fortelle oss at det nettopp hadde
blitt lekket ut en intern rapport om hva som skjedde her nede, skrevet av en
nordmann, kanskje ikke s rart de var litt skeptiske til oss da vi rullet
opp foran hovedporten til FN, sa vi var fra Norge og begynte stille
sprsml. Det er nemlig marokkanske soldater som holder vakt ved portene.
Etter frokost og samtale med Dayton kjrte vi mot Dachla som ligger sr i
Vest-Sahara. Det viser seg vre siste dag av Ramadan i dag og massebnn
ved Moskeen. Vi s litt p livet og spiste et stort mltid fr vi campet ved
veien da vi ikke fant den campingplassen vi lette etter.


*Mauritania*

*Tirsdag* 24 okt.


kjrte vi inn i Mauritania. Veldig strengt land hvor det er forbudt ta
bilder, forbudt med alkohol og forbudt med shorts..? P grensen stod en
liten k av overlanders som skulle inn, men det gikk forbausende raskt.
Passet mtte allikevel frem to ganger p Marokko siden og to ganger p
Mauritania siden fr vi var igjennom. Helt vanvittig hvor lite koordinert
ting er her. P den mauritanske siden ble vi mtt av hustlere av ymse slag.
Noen ville vre guider andre veksle penger. Vi kjrte s rett st mot Chuom
som ligger midt ute i rkenen. Vi skulle n finne en track som gikk langs
jernbanen. Gode 450 km rkenkjring. N skulle vi f se hva Odd 3 og GPS'en
var god for.(Odd er navnet p bilen) I Mauritania er det forbudt ta
bilder, men vi snikfotograferer s mye vi kan. :) Noen syntes det er greit,
andre sier at det ikke er tillatt og ser p oss med sinte yne. Frste stopp
var for fylle diesel. Bensinstasjonen var en samling av telt hvor prisen
var 3 ganger hyere enn i Marokko, €2 forliteren. Dyrere enn i Norge.
Disse gutta visste at de var de eneste som kunne hjelpe oss p mange hundre
km, ergo prisen. Da Knut skulle rygge Odd in mot pfyllingsstedet tok han
litt feil og rygget rett inn i moskeen deres. Det var en ring av steiner s
det var ikke lett se. Denne natten ble vr frste bushcamp i Sahara,
Vanvittig fint ligge p rygg og se opp p stjernehimmelen. Den overgr det
meste. Denne natten kom en Mercedes 190 susene gjennom rkenen og satte
kursen rett mot oss. Fikk litt angst da han kom rett mot teltet mitt, men
han stoppet. Han ville bare hre om vi trengte hjelp. Da han skjnte at vi
bare hadde sltt leir for natten suste han videre av grde inn i mrket. M
bare ta for gitt at han visste hvor han skulle. :)

*Onsdag* 25 okt.
stod vi opp tidlig og fortsatte turen stover, n var det nok en gang opp
til GPS'en vise vei. Det eneste vi vet er at vi m holde oss p syd siden
av jernbanen da den andre siden er minelagt...! Det kommer til og med opp p
GPS'en. Her er det ingen veier, bare sand og noen f andre spor. Etter noen
timer kom vi til en liten by ved navn Inal. Vi ble mottatt av en horde av
barn som kom lpende etter bilen. Alle strakte ut hnden og ville ha gaver.
Vi skulle bare kjpe brd til lunch, men endte opp med kjpe 50 penner til
barna..... etter hvert kom sjefen i byen, en myndig kar som pisket barna som
ble for innpslitne. Han nevnte ogs at han visste at norske aviser hadde
trykket bilder av hans profet... Vi kunne ikke si noe annet enn at vi var
enig med han om at det var dumt. Vi satte oss i bilen og kjrte videre ut i
rkenen. Etter noen timer kjrte vi oss fast for frste gang p turen. Sand
er som ls sn, man synker rett ned hvis det er for dypt. Vi stod bom
stille. Etter en halvtime med graving, tapping av luft i dekkene og bruk av
medbrakte sandladders kunne vi kjre videre. Hundre km senere kom vi til en
by hvor vi igjen ble mtt av barn so kom lpende etter bilen og skulle ha
gaver. Jeg fr lyst til gi de alt jeg eier, men det er nok ikke lsningen
p deres problemer. Denne gangen skulle vi ha diesel. Prisen var noe lavere
men ikke mye. Vi fikk vite at tracken vi skulle kjre p nesten var borte
pga vinden. Vi kjrte en liten halvtime fr vi slo camp for natten. Nok en
sinnsyk stjernehimmel. i morgen skal vi komme frem til Choum, Inz Allah....

*Torsdag* 26 okt.
kom vi til Atar, vi skippet Choum da det ble en omvei til Chuengetti, som vi
skulle til. Atar er den strste byen her ute i rkenen. 3-4000 mennesker bor
her. Byen er veldig skitten og stvete. Her gjr bde dyr og mennesker fra
seg i gatene. Vi spiste middag p en mrk gate restuarant som vi ble vist av
en kar som hang utenfor hotellet. Vi fik kylling fra restauranten vi satt
p, ris fra den til venstre og drikke fra en p den andre siden av gaten....
God mat..

*Fredag* 27 okt.
prvde vi forgjeves finne internett, men uten hell. Har ftt vite at det
ikke er tilgjengelig p noen av de stedene vi skal de neste dagene. i dag
satt vi kursen mot Chuengetti, som er et populrt turistml for franske
turister. Vi campet p veien da vi ikke ville kjre i mrket. Pkjrte
dromedarer langs veien forteller oss at det ikke er trygt. Det gir "road
kill" en helt ny mening.. :)


*Lrdag* 28 okt.
vi dro innom en annen rkenby p veien, Odane. En by fra 1500-tallet. En
ganske bortgjemt oase by. Vi var de eneste turistene der n og fikk alles
oppmerksomhet, spesielt barna. De har lrt et franskt ord, "cordaou", som
betyr gave. tydelig at de er blitt vant til f noe av alle som kommer.
Personlig begynner jeg og bli lei av det. Tror hvert barn i snitt spr 15
ganger i timen. Jeg har lrt meg meg "por quo?", (litt usikker p staving:)
som betyr hvorfor?. De fleste slutter da, men ikke alle, de har nok god
erfaring med masing, for de gir seg f..n ikke....
Etter noen timer og en middag dro vi mot Chuengetti. Vi tok rkenruten p ca
100 km. Vi campet halvveis.

*Sndag* 29 okt.
p vei til Chuengetti kjrte vi forbi en annen rimelig gudsforlatt by midt
ute i rkenen. Der kom en eldre mann bort til oss og sa han hadde hatt diare
i en mnd og lurte p om vi kunne hjelpe han. Jens gav han noen imodium. Vet
ikke hvor mye det hjelper i lengden, men han fr vel et par behagelige
dager... Mens vi gjorde dette strmmet damene i byen til med alt de hadde av
ting og tang til salgs, som vanlig. Disse damene var klare til mte turist
sesongen som starter i dag. Fra okt. til april har vi blitt fortalt. Tror
ikke de fr s mye besk utenom det, det gr ingen veier hit og det str
ikke p noen kart.... Noen timer senere kom vi til Chuengetti. Visstnok en
gammel storby med 12 moskeer, men sanden har gjemt mesteparten. Det er en
moske der n.
Vi satt oss p en restaurant, om det kan kalles det og fikk oss en kylling
med litt ris...etter 50 min..! Her har de ingenting p lager fordi strmmen
er skrudd av. Han som leverer strm til byen (han som eier diesel
aggregatene) mener de ikke bruker nok, og at han ikke tjener nok p dem.
Argumentet hans er at det er for f tv'er etc. Kanskje ikke s rart da de
bare hadde strm to timer hver kveld fr han skrur av strmmen... ????! Vi
kom i prat med en veldig hyggelig gutt som heter Sidi. Han snakket bra
engelsk og kunne stolt fortelle at han har en amerikansk kjreste. en som
var her og jobbet p det lokale sykehuset. Hun var ikke her n, men skulle
komme tilbake om et r...... han hadde mye fortelle oss om stedet og var
til stor hjelp. Vi inviterte han med p middag den kvelden. Vi kom i snakk
med tre franske gutter som ogs var p biltur. De kjrte en stor kassebil og
hadde vrt igjenno st-europa fr de kom hit. De skulle til Mali og s til
Ghana. der skulle de shippe bilen til Brazil og fortsette bilturen der...
Ganske kult. Det var en kunstner og to musikere. Vi ble sittende prate med
dem en stund og kom fram til at vi hadde blitt hustlet av samme person,
nemlig han som sa vi mtte kjpe Vegas sigaretter til grensevakten i
Mauritania. Vi hadde lurt p om han snakket sant, n fikk vi svaret... :)
Vi hadde ogs mtt p samme person i Atar, han som hjalp oss med middag...
hehe... Denne kvelden sov vi p taket til vr nye venn Sidi.. Jens beila og
la seg i teltet da det ble ganske kaldt utover natten. Jeg hadde nok gjort
det samme hvis jeg ikke hadde hatt fleecejakken med meg...


*Mandag* 30 okt.
kjrte vi mot hovedstaden Noachoutt. Vi fikk navnet p et Auberge (herberge)
i byen av Sidi. P veien stoppet vi i en oase som hadde rennende vann. Vi
tok oss et bad og to kopper te fr vi fk videre mot hovedstaden. Det
begynte bli mrkt, men vi bestemte oss for kjre p s vi kunne vkne i
byen.. Det var en opplevelse i seg selv kjre i mrket. Her sparer man
nemlig p lysprene s bilene kunne rett som det var ikke ha p lysene...
kjempe lurt. Merker at jeg blir litt provosert av deres enorme dumhet. Ikke
nok med det, det stopper midt i veien ved solnedgang for be, det er ogs
kjempe lurt... Vi fant frem til stedet Sidi hadde anbefalt, og booket oss
inn for to dager. Jens og Vibeke er fritatt fra forhandlinger om pris, da de
ikke greier prute prisen s mye som en krone. Det er ikke det at vi
snakker mye penger, men det blir jo inflasjon om alle som kommer skal betale
mye fordi de syntes synd p dem. Tror de syntes Knut og jeg er kalde og
flelseslse. Vi fikk prisen ned med en tredel..! :)

*Tirsdag* 31 okt.
dro vi p stranden for bade og slappe av. Det var deilig se havet igjen
etter en uke i rkenen. Noackchoutt er den mest gudsforlatte og skittende
hovedstaden jeg har vrt i, hittil... Har ikke sett en sppelkasse og det er
sand overalt. Trafikken er helt latterlig. Her bare kjrer man som man vil,
null system og null kjreforstelse. Tviler p at det er kjreskoler her
ja... Taxisjfren vi hadde hjem fra stranden mtte tjuvkoble bilen for
starte, s gikk han tom for diesel for s bokstavlig talt bulke seg vei i
veikryssene...! Men han var like blid......
Denne kvelden spiste vi p en meksikansk restaurant som stod for turens
beste mltid, og dyreste...


*Onsdag* 1 nov.
hadde vi mnstring i bilen. Vi sorterte oss frem til ting vi m sende hjem
med Vibeke for f bedre plass i bilen... S satt vi kursen mot Senegal...
det var deilig komme seg ut av Noackchoutt, et fantastisk skittent sted.
Vi kom oss litt sent av grde og fikk drlig tid da vi nrmet oss grensen
til Senegal, men vi rakk det. Vi kom oss enkelt ut av Mauritania, men inn
til Senegal ble det verre. De skulle ha 50 euro for pne porten, noe vi
nektet gi han som stod der. Da gikk han bare inn i vakthuset og ble der.
Vi lot bilen st foran bommen og Knut og Vibeke gikk inn i politihuset. Der
hrte vi to franskmenn som kranglet hylytt med vaktene, etter en stund kom
de ut, ganske sinna, satt seg i bilen og kjrte videre. S var det vr tur
og Knut og Vibeke gikk inn. Politimannen skulle ha 50 euro siden det var s
sent p dagen, noen han ikke fikk, da skulle han ha 50 euro siden det var
frste september Noe han heller ikke fikk. Knut og Vibeke spilte dumme og
smilte som om alt var som det skulle. Han gav da opp og etter en stund fikk
vi passere videre til tollstasjonen, 10 m unna. Det gikk rimelig greit og vi
var p vei inn mot en gammel koloni by som heter St. Louis. Vi ble
selvflgelig stoppet i politi kontroll p veien og mtte vise at vi hadde
alt i orden. Merker at politiet ikke er s hyggelige her som i Marokko,
Vest-Sahara og Mauritania. De er rett og slett ute etter finne noe de kan
btelegge oss for Han spurte etter papirer av ymse slag, som vi
selvflgelig kunne vise, brannslukkings apparat, noe vi har to av, s skulle
han se varsels trekant, som vi ogs kunne vise at vi hadde, men da Jens tok
den frem kom en Whisky flaske til syne og han lurte p hva den var til. Jens
svarte at den var mot vond mage, politimannen sa da at han hadde jo litt
vondt i magen.. Jens svarte da iskaldt at da hadde de nok ftt det samme, og
puttet flasken tilbake der den l... Politimannen hadde n gtt tom for ting
buste oss p og vi fikk fortsette. Denne kvelden booket Vibeke oss inn p
en litt finere hotell som en liten "treat" til oss alle...


*Senegal*


*Torsdag* 2 nov.


sjekket vi ut av hotellet og fant en camping p stranden litt lenger ut.
Hotelet var fullbooket av 100 Harley Davidson entusiaster som var p tur
rundt i omrdet. Vi mtte p dem for noen dager siden... En rimelig harry
gjeng Dagen gikk til slappe av p stranden, p kvelden tok vi en tur inn
til byen, det var ikke mye liv s vi tok en tidlig kveld.


*Fredag* 3 nov.
gikk ogs til henge p stranden. Vi bestemte oss for bli i St. Louis
isteden for dra til Dakar, som vi hadde hrt var et hl. Vi mtte dit fr
sndag siden Vibeke skulle fly hjem derifra. Vi mtte ogs dit for f
visum til Mali og Kamerun, men utsatte som sagt s lenge som mulig. P
campingen mtte vi tre tyskere og tre franskmenn. Tyskerne hadde en stor
gammel tysk brannbil de fartet rundt i. Da jeg spurte om deres planer var
svaret at de kanskje skulle ned til Cape Town, eller kanskje opp til Israel,
Iraks og Iran...? De var ikke helt sikre enda De franske hadde kjrt
scooter fra Frankrike! En av dem var forstrlig nok fed up og skulle selge
scooteren og dra hjem personlig ville jeg ikke kjrt scooter til Hvaler
engang... Folk er forskjellig, det er helt sikkert.
* *


Lrdag 4 nov
dro vi mot Dakar. P vei ut av St. Louis ble vi stoppet igjen... Denne
gangen mente politimannen at det vi hadde p taket gjorde at bilen ble for
bred og at han mtte gi oss 15.000 CFA i bot. Ca 25 euro. Han ble nok litt
irritert over at vi ikke stoppet da han blste i flyten, Jens, som kjrte
s nemlig den andre veien i det vi passerte kontrollen og vi greide ikke
stoppe fr femti meter etter Knut og Vibeke ble med Jens bort til bua han
satt i og ppekte at ni av ti av bilene som passerte var jo bredere enn vr.
Han ogs mtte gi seg etter hvert og vi fikk kjre videre. Merker at jeg
blir provosert over disse airheads'ene av noen politimenn som prver seg
hele tiden. Vi mtte selvflgelig vise brannslukker og trekant her ogs
Dette er nok bare en smakebit av hva som kommer... Vi kom inn til Dakar midt
i rushtiden, og det tok en evighet komme inn til sentrum, dit guideboken
vi har anbefalte et sted... Alle vi hadde snakket med ang. Dakar hadde rett,
det er et hl, et stort et Stedet boken hadde anbefalt viste seg vre et
motell/ horehus Vi fikk oss et overpriset ekkelt rom, mellom to andre rom
som hadde full aktivitet hele natten. Ikke nok med det, det var k og den
var rett utenfor rommet vrt. Kakerlakkene p rommet blekner i forhold til
det faktum at vi bodde p et skittent horehus Det er nok den natten hittil
hvor jeg har sovet drligst.


Sndag 5 nov
stod vi opp tidlig og forlot horehuset p jakt etter et bedre sted og bo, vi
skulle jo vre i byen noen dager i pvente av visum, noe som alltid tar litt
tid, spesielt her nede Vi dro ut p en y som ligger rett utenfor Dakar,
skikkelig turistfelle, men fint. Mtte en norsk politimann som jobbet med
hente ut lik fra Monrovia (Liberia) men hadde besk av familien sin her i
Dakar. Han beskrev Monrovia som et hl, jeg tror han. Vi dro s inn til byen
igjen og bestemt oss for ta lunsj p taket til byens hyeste hotell. 16
etasjer. Gjesteheisen funket ikke s vi ble bedt om bruke personellheisen.
Den klarte lfte oss 2 1/2 etasje fr den stoppet mellom andre og tredje.
Vi var da 6 stk i en liten heis med gode 40 grader Jeg hadde faktisk veddet
5 CFA's p at den kom til stoppe fr vi gikk inn, men ingen veddet imot...
Den begynte g igjen, men etter noen etasjer til s brstoppet den igjen
og begynte g nedover, det var ikke annet gjre enn begynne le, det
er for meg en fin illustrasjon p hvordan ting funker her nede, to steg
frem, fem tilbake, to steg frem, fem tilbake Etter litt febrilsk trykking
p knapper fra de to andre i heisen begynte den g opp igjen og vips s
var vi p kjkkenet i 16 'ende etasje. Skulle nske jeg ikke s det
kjkkenet... :) Vi bestilte fire sandwicher og fikk ti rundstykker. S vi
mtte knobble om de to som var til overs... Hver gang jeg tror jeg skjnner
meg p ting her nede skjer noe som gjr at jeg slutter tro det. M da
nevne lunsjen p ya fr p dagen. Jeg bestilte en omelett med herbs, onion,
tomato and bread, og fikk en omelett med salt og pepper(herbs), og ketchup
(tomato), lken uteble brdet kom nr vi var ferdig med maten.. Uansett, vi
tok ikke sjansen p ta heisen ned igjen og begynte den lange vandringen
ned de 16 etasjene. Vi dro da litt ut av byen og fant et fint motell ved
stranden og fikk oss et syvmanns rom da det var det eneste de hadde. Stedet
var fresht og hadde internett tilgang, s vi fikk oppdatert oss litt. Denne
kvelden dro Vibeke hjem og vi er n bare tre stk igjen... Blir litt bedre
plass n, tror bilen ogs har godt av det da vi har vrt litt baktunge Tror
den ene sttdemperen har tatt kvelden...
Hadde en videochatt med Thomas Bache-Wiig i Miami i kveld, det var hyggelig.
Tror han prver joine oss i februar, vi fr se...

Mandag 6 nov.
stod vi opp tidlig og dro til Mali sin ambassade for visum. der fikk vi vite
at det tok 2 dager... litt lenger en hpet. 10 euro senere og vi henter det
i morgen tidlig klokken ti... At alt kan kjpes gir mer og mer mening:) S
dro vi til Kamerun sin ambassade, der skulle det ta to til tre dager Knut
viste et brev fra det norske justisdepartement/ en kompis som jobber der,
som oppfordrer offisielle til vre behjelpelig med det vi mtte trenge.
Resultatet her ble en og en halv dag... Jeg sitter n p hotellet alene og
skriver mens Knut og Jens er p verksted med bilen, lekker litt diesel. N
har strmmen gtt her... Kan ikke gjre annet enn smile.. Gleder meg til
komme meg ut av byen og ut p landet igjen, mye hyggeligere der. De neste
ukene skal tilbringes i Mali og Burkina Faso, gleder meg til mte noen
skikkelige bushfolk. Har ftt litt urovekkende info om en del land vi skal
igjennom etter hvert, men det kan jo forandre seg... hper jeg.. Chad,
Nigeria, Niger er de verste.. Vi vurderer sette bilen p en bt og seile
forbi disse omrdene...

Tirsdag 7nov.
stod vi opp tidlig og dro for hente visumene, Mali gikk greit, Kamerun tok
hele dagen to steg frem, ti tilbake, to steg frem, ti tilbake.. vet ikke om
jeg noen gang kan venne meg til dette.. Uansett, vi ble lovet at det skulle
vre klart i morgen kl 12.00...tror det ikke fr jeg fr se det.. Hotellet
har vrt strmlst siden i gr, klokken er n 19.00 og den har kommet
tilbake, enn s lenge, benytter meg av tiden n mens den er her. Vi har
pakket bilen og er klare til avgang mot Mali i morgen, etter vi har hentet
passene vre p ambassaden til Kamerun Gleder meg til stikke fra byen,
slitsomt her. Vi tror Knut ble forskt ranet i dag. Kom tre karer rundt oss
som begynte dra i shortsen hans. Enten p vei inn i lomma eller ute etter
det "trygge" sikre magebeltet alle turister i hele verden bruker:)


Onsdag 8 nov.
stod vi opp, sjekket ut av Hotellet og dro optimistiske til Kamerun sin
ambassade for hente pass og visum, klokken 12.00 som avtalt dagen fr Vi
fikk beskjed om vente litt, som om det skulle ordne seg snart. Jeg sov en
god time, til alle rundt meg sin underholdning.. :) To timer senere kom det
en dame ned og sa at ambassadren ikke hadde vrt innom i dag og derfor ikke
signert, s vi mtte komme tilbake i morgen.. M bare si at jeg er sjokkert
over hvor forbanna tjukk i hue det gr ann bli... ikke si det litt fr s vi
hadde sluppet sitte der henge og kaste bort dagen... Merker at disse
menneskene gr meg litt p nervene akkurat n... men men, har jo blitt
advart mot dette mange ganger. Jeg er hittil mindre imponert over
effektiviteten her. Vi bestemte oss for bruke resten av dagen til kjre
ut til en innsj som skulle vre helt rosa pga noen alger eller noe snt...
Vi kjrte i halvannen time gjennom rushtrafikk for komme til en innsj som
var alt annet en rosa!!!! Igjen, ingenting her er som du tror eller blir
fortalt. Fler meg lurt Det eneste vi mtte var noen ganske innpslitne,
tildels hissige selgere som skulle prakke p oss noe crap. Ikke nok med det,
de selger jo alle det samme crappet. Ingen variasjon what so ever!!! Vi fant
en restaurant og spiste Yassa, nasjonal retten her i Senegal, ris og
kylling. Vi dro s tilbake til det Hotellet vi hadde bodd p de siste
dagene, hvor de selvflgelig ikke hadde rom til oss. Har n booket oss inn
p et annet litt borte i gata, dyrt og shabby... for en dag Nok en natt i
Dakar.

Torsdag 9 nov.
Vknet jeg ganske utslitt etter en natt p do. Jeg hadde ftt min frste
"smell"... Vondt i hodet og nummen i hele kroppen ble jeg liggende i sengen
da Knut og Jens dro ned p ambassaden for hente visumene vre. Etter noen
timer kom de tilbake, og n var selv Jens begynt bli irritert. De hadde
ftt beskjed om at det var en vanskelig sak gi oss visum, uten begrunne
det noe mere enn det...? Knut og Jens mtte skrive et brev som forklarte
hvor vi skulle kjre fr vi kom til Kamerun. Jens satte seg ned og skrev i
vei. Han leverte s brevet til damen som hadde bedt han om skrive det og
hun begynte redigere det med en gang. Hun strk ut land og la til ting her
og der... Hvorfor hun ikke bare kunne fortelle Jens hva han skulle skrive
med en gang gr vel inn under denne n s velkjente afrikanske logikk... De
fikk nok en gang beskjed om komme tilbake i morgen, men selv da s var
ingenting sikkert......? Jeg ble sengeliggende/ dosittende resten av dagen
mens Knut og Jens dro p stranden Det var vel litt hell i uhell at vi ikke
fikk visumene i dag pga formen, men p en annen side, hadde vi ftt visumene
i gr hadde vi dratt fra Dakar og jeg hadde ikke spist det jeg gjorde og
heller ikke blitt syk hmmm


Fredag 10 nov.
Var formen blitt relativt mye bedre. Vi sjekket ut fra Hotellet og dro til
ambassaden. Etter halvannen times venting og en del do besk p en do som
ikke fungerte fikk vi endelig visumene, og kunne dra fra Dakar. Vi kom ikke
s langt da rushtrafikken var tett. Vi overnattet i Thiebes, rett utenfor
Dakar. Jeg gikk rett til sengs mens de to andre dro ut og tittet litt p
byen. Ikke mye og rapporterer om.


Lrdag 11 nov.
var jeg meg selv igjen, matlysten var tilbake og vi dro mot grensen til
Mali. Veien var s sykt drlig at vi kom bare halvveis. Det var hull som var
alt fra 15 cm til 30 cm dype, som gjorde at vi mtte kjre slalm i 30 km/ t
i 5-6 timer Slitsomt for oss og bilen Vi ble stoppet i en politikontroll
hvor vi fant ut at oppholdstillatelsen vr i Senegal var gtt ut. Ingen stor
krise annet enn at det er et kjempe pskudd for grensevaktene til tyne
penger ut av oss nr vi kommer dit.. Irriterende i vite at det ville komme
til skje. Vi vurderte om vi skulle redigere den litt og fant frem blanko
og penn i samme farge, men vi lot vre. Her kunne vi potensielt g p en
enda strre pengesmell om vi ble avslrt. P vei inn Tamba, hvor vi skulle
sove ble vi nok en gang stoppet av politiet. Han vinket oss frst videre,
men da han s at jeg ikke hadde belte p meg lyste det cash i ynene hans og
han stoppet oss. Han skulle gi meg 10 euro i bot og tok frerkortet til
Knut, som kjrte. Det skulle han ikke f tilbake fr vi hadde vrt p
stasjonen og betalt. Det er selvflgelig et triks fra hans side som hper vi
skal betale han der og da for slippe noe mer hazzle. Penga gr da rett i
lomma hans. Han gikk bort i bua si for avvente oss. Knut ble fed up og
gikk bort til han og sa at vi gjerne skulle betale, men da skulle vi ha en
kvittering, samtidig som han tok frekortet ut av hnden hans. Da var det
plutselig greit, vi kunne kjre videre... Denne natten sov vi p verdens
varmeste og klammeste rom...


Sndag 12 nov.
Stod vi tidlig opp og dro videre. Etter en stund ble vi nok en gang stoppet,
denne gangen av militret. Han var hyggelig og skulle bare se
forsikringspapirer. Mens han stod og snakket med oss kom det en trailer som
tauet en annen trailer forbi checkpointet, de hadde tydeligvis ikke helt
kontroll for de kjrte forbi oss med 5 cm klaring. Militrmannen mtte
slenge seg over panseret vrt for ikke bli most av trailerne. Close call
for han og ikke minst for oss og bilen. Litt usikker p hva som kreves for
ferdes p veiene her nede, men det er ikke intelligens i hvert fall..:) Vi
kom omsider til grensen og var usikre p hva som skulle skje med vr utgtte
oppholdstillatelse. Det var en lang k med trailere parkert foran oss, og vi
kjrte sakte forbi for finne grensevakten. Tror en av trailerne stod og
blokkerte sikten hans for plutselig var vi forbi uten ha blitt stoppet og
problemet vrt var lst.. :) N skulle vi bare stoppe ved Mali's toll og
politi, og de kunne jo ikke vite at vi bare hadde kjrt forbi p den andre
siden uten sjekke ut av Senegal... Det gikk unna p 20 min og vips s var
vi i Mali... Vi kjrte til Kayes, en by 70 km fra grensen og spiste lunsj og
var fornyde over vr lille bragd:) Vi hadde n valget mellom kjre den
nye veien eller den gamle veien til Bamako, Malis hovedstad. Vi valgte den
gamle humpete veien. Der endte vi med campe ved et vannfall, det var helt
ok. Norske vannfall er nok hakket finere se p..


*Mali*


Mandag 13 nov.


Kjrte vi videre srover og bestemte oss for ta en titt p et annet
vannfall som skulle vre finere og strre. Etter litt knoting kom vi frem og
slo leir for kvelden. Det var litt finere. Her fikk vi badet, vasket klr og
slappet av resten av ettermiddagen. N er ikke mnen halv lenger, den er et
smil Fr en forsterket flelse av vre langt fra Norge


Tirsdag 14 nov.
Tror det var noen aper utenfor teltet i natt, hrte noen lyder rett utenfor
og nr vi dro s jeg mange aper litt borte i hgget. Vi pakket bilen og dro
videre p den humpete veien, vi har vel hatt en snittfart p 20 km/ t eller
der omkring. I lpet av dagen tok vi med to haikere. Han frste stod bakp
bilen i ca 20 min, han andre i gode tre kvarter... Vi sparte vel han for en
god dagsmarsj. Vi campet litt utenfor en by som heter?????? Hvor jeg n
ligger og skriver. Hrer mye dyrelyder/ skrik jeg ikke har hrt fr og det
er noe rett utenfor som driver og hopper eller slr p teltduken, hmmm, jeg
gr ikke ut n..:) Jeg knakk en teltstang og riftet teltduken igjen i dag,
jvlig irriterende, men det kan vel fikses. Er ikke helt overbevist om
kvaliteten p teltet selv om jeg skal ta min del av ansvaret. M nok sende
en liten klagemail til North Face... Det ene bak dekket har punktert, det
str en lang tynn kvist/ torne langt inn p innsiden, regner med at det kan
fikses. Hvis ikke s har vi bare ett reservedekk igjen...! Bilen er ikke
helt seg selv i dag, det ene batteriet er helt utladet og det er generelt
drlig strm i alle kontakter. Vi tror vi har ristet ls noen ledninger da
vi har kjrt i ganske rft terreng. Vi har gjort noen grep n s fr vi se
om det funker bedre i morgen.. Det brenner overalt her, de innfdte svir av
alt rundt i omrdet. Ser flammene lyser opp i det fjerne, ganske fint. Hper
det ikke kommer hit I lpet av natten. Vi har faktisk lett etter den bra
veien vi valgte bort i gr, men finner ikke tilbake til den. Vi fr se hva
morgendagen bringer.. Vi har som ml n Bamako i morgen, ca 450 km.......


Onsdag 15 nov.
Bilen s ut til vre frisk igjen og vi fortsatte mot Bamako. Etter noen
timer plukket vi opp nok en haiker, han skulle ogs til Bamako og fikk sitte
inne i bilen bak sammen med Jens, i drye fire timer. Det s trangt ut og
jeg er glad jeg kjrte.. :) Denne dagen gikk med til kjring, kjring og
atter kjring. Merker at vi er litt lengre inn i Afrika enn fr da vi ser
mye aper og villsvin, fr har det vrt mest geiter og kuer... Vi ndde
Bamako p ettermiddagen og fant et ganske s shabby herberge hvor vi sjekket
inn. Vi var alle sammen nedstvet etter bilturen og hadde et gyllent skjr i
hret og p huden. Fasilitetene her var ikke akkurat rene og jeg er usikker
p om vi ble noe srlig renere av dusjen, men det fltes i hvert fall bra
etterp.. :) Hele bilen er ogs fylt med stv og sand. Knut og Jens sover p
bilen, jeg sover p et tjuemanns rom, alene heldigvis... Vi blir vel her i
noen dager da vi gjerne skulle skaffet visum til Ghana, fikset dekket,
fikset teltet og fylt opp med mat og drikke. Bamako er kjent for sin musikk
og vi dro ut en tur for hre p noen band. Vi endte p et kasino hvor det
var liveband. Kul musikk, men litt kjipt sted. Mange hvite menn med ste
unge jenter i armkroken... hmmm. Spillebordene var okkupert av asiater,
regner med at de er her i regi av noen hjelpe organisasjoner. Hper det er
deres egene penger de spiller bort... Tror stort sett alle hvite og asiater
som er her er fra en eller annen hjelpeorganisasjon. Mali er visstnok et av
verdens fattigste land og det syntes. Mye folk som sover og bor p gaten.
Kloakken renner pent langs fortauet og gir en stram lukt til hele stedet.
Vanesak hper jeg, p vegne av de som bor her.. Mali er det landet hittil so
jeg syntes er finest og hvor menneskene er hyggeligst. Ikke s mye hazzle
fra politi og militret som i de andre landene.

Torsdag 16 nov.
stod vi opp og dro for finne Ghanas ambassade Den fant vi ikke s vi
splittet opp. Knut dro for fikse bilen, Jens og jeg tok en taxi til
ambassaden etter ha spurt om adressen p den franske ambassaden.. Der fikk
vi vite at vi ikke kunne f visumet fr mandag s vi gav beng. S lenge skal
vi ikke vre i byen. Vi gjr det i Burkina Faso isteden. Vi skal opp mot
Djenne og se p verdens strste sandbyggning, og s videre mot Timbuktu.
Jens og jeg sitter i skrivende stund i lobbyen p et av de finere hotellene
i byen og skriver og ordner med ting og tang mens Knut er og fikser dekket,
hper det ordner seg. Planen var g p nett her, men det koster et dags
budsjett i timen s vi fr nok finne oss ett annet sted om mulig.. Vi dro
for spise p restaurant i kveld. Vi var de eneste der og de greide faen
meg glemme oss..! Kan ikke skjnne nr eller hvordan dette kontinentet
noen gang skal komme seg videre, folk her nede er s jvlig slve og fr
ikke med seg en dritt enten du bestiller mat eller spr om noe Ganske sykt,
det er som om de ikke en gang gidder prve


Fredag 17 nov.
i gr ettermiddag rant det inn med folk p stedet vi bor og jeg mtte dele
mitt rom med tre tyskere og en smyg gammel franskmann. Tyskerne hadde kjpt
billig bil i Tyskland og kjrt hele veien ned hit for selge/ dumpe bilene.
Mercedes str hyt i kurs her. Bilene var kjpt for rundt 800 euro og skal
selges for rundt 3000 euro her nede Visstnok mange som gjr det.
Franskmannen har jeg ikke kommunisert s mye med da han ikke snakker engelsk
og jeg ikke snakker fransk Sikkert en hyggelig kar. Eieren av stedet var
ogs innom i gr kveld, en ganske kjip libaneser som behandlet de ansatte
guttene p stedet med fint lite respekt. Han likte nordmenn s det er da
noe... i dag har det vrt folk innom hele dagen for se p bilene og prute
s godt de kan. Jeg har ftt fikset teltet, snn nesten tror jeg, det vil
vise seg neste gang det skal opp. Vi har ogs vrt p museum i dag, sett p
gamle og nye maliske figurer og kunst. Ganske bra bortsett fra at jeg ikke
skjnte noe av hva vr skalte engelsktalende guide sa... Vi tuslet rundt i
byen noen timer ogs, ikke s mye se egentlig.. Denne kvelden dro vi ut p
by'n. Ganske moro, fikk veldig mye oppmerksomhet fra lokale skjnnheter som
gjerne ville "show us a good time", som de sa. Bartenderjentene drakk mere
enn de som satt p utsiden av baren. Vi var innom en bar som hadde ukrainske
jenter som bartendere, de jobbet litt p begge sider av baren. Alt ettersom
hva gjestene ville/ betalte. Kan ikke skjnne at Bamako er bedre enn
Ukraina, men hva vet jeg...? Jeg spilte biljard mot en lokal helt og slo
han, men da var det plutselig ikke vinneren str lenger og jeg fikk ikke
spille mer...?? Rasisme vil jeg kalle det... :) Vi kom p en god snurr og
var i seng ved femtiden... Regner med at vi drar mot Timbuktu i morgen.

Lrdag 18 nov.
Vi sov lenge og dro midt p dagen. Vi hadde som ml komme litt ut av byen
og campe, men endte i Segou, en liten by et par hundre km utenfor Bamako.
Dette var en lang dag for oss alle. Vi var rimelig slitene fra i gr.. Vi
spiste middag p campingen og gikk og la oss i nitiden

Sndag 19 nov.
Spiste frokost p anbefalt sted. Vi var de eneste der ventet en god time fr
maten og vann til kaffen kom. Skjnner fortsatt ikke hvordan de klarer
bruke s lang tid p noe snt. To omeletter, en baguette tar ikke en time
Hva de gjr p den tiden er faktisk et stort mysterium for meg.. Etter
frokost handlet vi litt kjtt, brd og grnnsaker og dro videre mot Nampala,
en by p kartet p vr vei mot Timbuktu. Vi endte langt ute p noen risfelt
og kjrte i ring i gode to-tre timer. Det viste seg at det var to byer som
heter Nampala. Alle vi spurte sa forskjellig vei. Ingen tenkte tanken
sprre oss hvilken Nampala vi skulle til, eller si at det var to steder Her
er det bare gy svare tror jeg.. Vi kom oss ut av labyrinten etter hvert
og campet p et idyllisk sted langs Niger elven, 2 mil utenfor den riktige
Nampala...


Mandag 20 nov.
Mlet var komme noen hundre km. Veiene her er sykt drlige og vi kjrer i
15 til 25 km i timen. Da vi kom til Nampala ble vi mtt av en myndig og
streng militrmann med maskingevr som lurte p hvor vi skulle. Vi fikk
passere og begynte lete etter et sted kjpe litt diesel. Vi fant et sted
og fikk tanket opp med litt skitten overpriset diesel. Nrmere 7 kr literen.
Vi ble invitert p lunsj hjem til dieselmannen og vi takket ja. Der fikk vi
servert ris og en gryte med saus og kjtt. Jeg greide ikke identifisere
noen av kjttstykkene jeg puttet i munnen, og klarte ikke tygge halvparten
av dem. Flte meg litt uhffelig, men hva kan man gjre? Vi fikk god
vannmelon til dessert. Vi mtte videre og takket pent for oss og tok et
familebilde med polaroid kamera som de kunne f som minne. Det var stas.. Vi
fikk med oss en lapp som nsket oss et langt liv og en trygg tur videre. Den
kommer nok godt med.. Vi campet litt tidligere enn vanlig da bakdrlsen
hadde sltt seg vrang. Uten f opp den ville det ikke blitt noe mat,
drikke eller telt.. Etter en kombinasjon av lirking og r muskelkraft spratt
den opp og vi kunne sette opp telt spise middag.


Tirsdag 21 nov.
i dag kom vi til Timbuktu, stedet som er lenger vekk enn langtvekkistan.
Stedet ingen egentlig har noe fint fortelle om. Stedet det er gy si at
du har vrt. En guidebok sier Timbuktu er synonymt med "no where", en annen
quoter Bob Geldof med "Is this it?". Forventningene var ikke veldige hye
til denne byen. Vi fr oss en venn p vei inn i byen. Han hang seg p bilen
og selvutnevnte seg selv som vr guide. Han tok oss til campingen vi hadde
lest bra om i en bok, Sahara Passion. Der kom jeg i snakk med en innfdt som
lurte p om jeg kjente Ari Behn..?? Det gjorde nemlig han, og han visste mye
om Ari, Martha og Norge. Ari hadde bodd p Sahara Passion for noen r siden
mens han skrev bok..? Han skulle visst nok ogs komme tilbake snart. Jeg ba
han hilse.. :) Vi dro s for spise middag p et sted vr venn anbefalte.
Nok en gang var vi de eneste p restauranten og nok en gang ventet vi over
en time p maten mens vi satt i tussmrket. Strmmen gr med jevne mellomrom
i alle byene vi har vrt i s langt... Maten var helt ok, men ikke verdt
over en times venting. Vi avtalte en kameltur neste morgen med vr venn/
guide. Klokken 07.00 neste morgen skulle han og kompis st klare utenfor der
vi bor med en kamel til hver av oss og vi skulle ta oss en tur ut til en
Toureg camp litt ute i hgget. Vi gledet oss litt, men ikke s mye, det var
mere bare for ha gjort det Denne natten sov Knut og jeg p taket p
hotellet mens Jens la seg i teltet. Veldig fint, men veldig brkete. Det er
kuer, geiter og hns overalt


Onsdag 22 nov.
Vi stod opp klokken 06.30 for vre klar til vr avtale klokken 07.00.
Klokken 07.30 kom vennen vr og sa at det bare var to minutter igjen til
touaregmannen kom med kamelene.. De har bare en pukkel s det er vel strengt
tatt en Dromedar.. Uansett, ingen touaregmann kom. N var tidspunktet
flyttet til 10.00..???? Vi kansellerte det hele og dro inn til markedet
isteden. P vei inn stod vennen vr p utsiden av bilen og pekte vei. To
meter inn p hovedgaten ble vi stoppet av politiet som sa at det var ulovlig
og at vi mtte betale 5000 CFA, som er ca 60 kroner. De tok med seg
vognkortet og sa vi fikk det tilbake etter vi hadde betalt. Det de ikke
visste var at det var en kopi og at vi i teorien bare kunne dra uten det de
satt med. Vi bestemte oss for ordne det etter vi hadde spist og sett p
markedet. Der ble vi prakket p to spyd, en svr Toureg kniv og noen
kjeder.. Ganske slitsomt sted, men med mye fint Da vi var ferdig gikk vi
bort de to politimennene som hadde kopien, og som hadde holdt det i hnden
mens de fulgte med p oss i to timer De hadde n funnet ut at vi var norske
og begynte spke og le med oss. Ting var plutselig greit. Nordmenn str
hyt i kurs her i Mali... tydeligvis kommet noe bra fra Norge og det trengs.
Kanskje det er Ari. Jens kjpte en Fanta til hver av dem og vi fikk tilbake
lappen. Vi har bare fem kopier s vi tar den gjerne tilbake om vi kan.. :)
Det ble brus og et kult bilde for 2000 CFA isteden for bot p 5000 CFA Vi
dro videre og fikk oss en 30 min lange fergetur over til den andre siden av
Niger elven. Der tok vi med en haiker. Jeg tapte knoblingen og mtte sitte
bak med han halve veien.. Vi mtte be han g av fr vi skulle campe og slapp
han av i en liten by p veien. Vi skulle campe i bushen for natten. Han s
ikke s fornyd ut, tror kanskje han trodde ham skulle komme dit han ville i
dag. Her kjrer de ofte p natten pga temperatur, men vi gjr det ikke.. De
har ofte ikke lys, men kjrer s fort de klarer... Farlige greier..


Torsdag 23 nov.
Stod opp klokken 06.30, vi skulle ut i "nowhere" og finne noen elefanter vi
hadde hrt snakk om. Tidenes bomtur...... Endte med 4 timers kjring langt
ute i gokk uten veier. Det skulle g en vei der, men det forandrer seg hvert
r siden regntiden skyller dem vekk. En vei her er i realiteten der det har
kjrt flere enn en bil og laget spor. De forsvinner like fort som de
kommer... Etter mye humping kom vi til asfaltert vei og dro stover mot Gao.
Vi stoppet for spise i Hombori, 200 km fr Gao. Fikk n vite at det var
elefanter 80 km lenger st og satt kursen mot Gossi hvor de skulle vre. Vi
spurte fire stk, to av dem sa at det var elefanter i omrdet, de to andre sa
det ikke var noen her og at de var veldig langt borte...? Ingen her svarer
det samme, noen gang... Vanskelig bli klok p disse folkene her Vi gav
opp og slo leir like utenfor byen. i morgen drar vi vestover igjen for n
markedet i Djenne p mandag. Skal visst vre en av de beste i Vest-Afrika.


Fredag 24 nov.
Vi begynte dagen med kjre p en geit i 90 km i timen. Den dde. Vi har
ftt vite i ettertid at det ikke er vanlig stoppe eller gi noen form for
godtgjrelse, men vi fikk jo litt drlig samvittighet og gav ca 125 kr.
Damen som eide geiten ble litt bedre humr, men vi vet ikke om det er nok
til en ny. Vi fikk en fugl p siden av frontruten ogs, jeg ble vt i fjeset
og fikk masse fjr inn vinduet... Litt dissent, men men.. Dette var en
drlig dag for dyrene i Afrika. Vi ser stadig esler og kuer som ligger
pkjrt i veikanten, s vi er ikke de eneste som dreper dyr. .. Busser og
lastebiler vurderer ikke bremse engang. Vi bestemte oss for ligge over i
Sevare, der skulle det vre et fint sted vi kunne slappe av p over helgen.
Det var selvflgelig fullt s vi mtte finne noe annet. Vi endte i nabobyen
Mopti p et ganske shabby sted, men vi fikk ned prisen med to tredeler.. s
vi er litt glade:) Begynner bli god p prute, det begynner bli gy,
merker at selgerne liker denne leken veldig godt. Det er skuespill p hyt
niv til tider.. fra begge sider Etterp er man bestevenner uansett hva
prisen ble... Har i dag kjpt en kartong Marlboro for 40 kroner. Jeg fikk
prutet ned s bra at et nederlandsk par som passerte kjpte en kartong, for
s billig hadde de aldri ftt det:) Knut og jeg dro for fikse bilen i
dag. Pumpen mellom reservetanken og hovedtanken er delagt. Vi endte hos
noen karer som hoppet p jobben. De var p det meste fem karer under bilen.
Etter tre kvarter mente de den var fikset og forlangte 25.000 CFA, vi endte
p 10.000 CFA. Litt dyrt, men viktig. Det er i skrivende stund fire timer
siden, og den fungerer ikke helt som den skal enda Irriterende.

Lrdag 25 nov.
Vi var p en bttur med et tysk par. De er p en to rs tur!! To timer rundt
i omrdet p Niger elven med solnedgangen p vei tilbake. Den var fin. Vi
har ogs booket en guide i dag, som skal ta oss igjennom Dogon Land p
tirsdag, et veldig spesielt omrde i noen fjell litt lenger sr. Mange sm
byer bortgjemt i krinkler og kroker rundt i fjellene. Der skal vi g rundt
og bli to netter og tre dager. Blir sikkert bra. Vi spiste en av de beste
middagene hittil p turen, men porsjonene var sm og jeg mtte ha tre
hovedretter fr jeg ble mett... En splurge som det heter i alle guidebkene.
Knut og Jens dro videre til en bar for sjekke trykket, men kom rask
tilbake da snitt alderen var 60 r... Vi har tilgode mte noen hyggelige
mennesker p vr egen alder. Virker som om dette er en type tur man gjr som
pensjonist. Vi mter i hvert fall mange.

Sndag 26 nov.
Dro vi til Djenne for se verdens strste leire moske og et mye omtalt
marked. Moskeen var litt mindre enn forventet, men ganske s fin for det. Vi
ble stoppet p veien av en kar som skulle ha turist skatt av oss. Han hadde
ikke noen uniform s vi sa vi ikke trodde p han og kjrte videre. Det viste
seg at han snakket sant, men men, man blir litt paranoid av alle disse
folkene som hele tiden skal ha penger for det ene eller det andre. Vi s
ikke noe mere til han... Vi booket oss inn p hotell hvor vi kunne sove p
taket og se moskeen. Denne kvelden var det danseoppvisning fra lokale
ungjenter som gjorde spenstige og dristige bevegelser til intens tromming
fra et tomanns trommeorkester... Morsomt og se, samtidig som litt kjipt ha
i bakhodet til neste gang man vurderer entre et dansegulv Vi hadde kjpt
et lite geitebein hver som vi selv gjorde forarbeidet p fr vi fikk det
stekt p markedet. Veldig godt. Knut og jeg la oss p taket mens Jens la seg
p bilen. Sov ganske drlig da det var varmt, mange mygg og brkete.


Mandag 27 nov.
Stod opp 06.30 for vre tidlig ute p markedet. Vanvittig mange mennesker
fra nrt og fjernt som kom strmmene til byen for dagen. Ved tolv tiden
hadde vi ftt nok og satt kursen tilbake til der vi kom fra siden vi skulle
mte guiden vr der tirsdag morgen. Jeg har n skjnt hvorfor kartongen med
ryk ble min for s lite penger, den er s gammel og trr at en ryk
forsvinner p et trekk. Antagelig fake. Har begynt bytte en og en pakke
med gateselgeren. Det funker, Marlboro er litt dyrere og er et hot merke
her, stort sett alle vil bytte. Denne gangen er det jeg som lurer dem og det
fles ikke s grent:)


Tirsdag 28 nov.
Dagen startet med plukke opp vr guide og kjre ut mot Dogon Land. Vi
beskte fire landsbyer som alle var ganske like, men interessante. Vi gikk
rundt med lomma full av Kola ntter som Dogon menneskene er ville etter. De
smaker ikke bra, men gjr at man ikke blir sulten p mange timer. Alle de
eldre spr etter dem nr man passerer eller tar bilder. P landsbygda er det
tydelig hvem som jobber hardest. Mennene her fremstr som late tiltakslse
bomser som sitter i skyggen og ser p damene/ jentene som brer vann mange
km, passer barn og lager mat. Den dagen damene her for litt flere
rettigheter og stikker fra bygda ligger gutta tynt ann. Tror ikke de kan s
mye annet enn sitte i skyggen ljuge og spise disse vonde nttene. Denne
natten sov vi alle tre p taket der vi bodde. Fint, men veldig kaldt og
hardt. Ble ikke mange timers svn. Jens fikk seg en liten magesmell og sov
vel enda mindre enn meg... Vi har fortsatt mange km igjen g s han har
litt pain foran seg.


Onsdag 29 nov.
Jens var fortsatt litt drlig og fikk haik til neste landsby. Knut, guiden
Mikel og jeg gikk de 4 km og mtte Jens der. Vi ble sittende og vente p at
solen skulle bli litt mindre intens fr vi tuslet videre. Godt for Jens, men
litt kjedelig for oss andre, dvs Knut og meg. Vi gikk omsider videre og
endte opp i en landsby et stykke opp i fjellet, ca 3 km. De er alle ganske
like, men det faktum at de er mange hundre r gamle gjr det litt spesielt.
Her oppe var det sinnsyk utsikt. Maten er spagetti, makaroni eller ris, ikke
s spennende, men greit nok. Det var en del andre turister der og vi kom i
snakk med en franskmann som var fotograf. Han hadde mange tips for digital
fotografering og vi tror bildene vre skal bli mye bedre n.. :)

Torsdag 30 nov.
dette var siste dagen oppe i fjellene og vi hadde 8 km igjen til neste og
siste landsby. En av de andre gruppene hadde arrangert en danseoppvisning
som vi ogs kunne se p hvis vi betalte. Det gjorde vi og fikk oss et
morgenshow fr vi gikk videre. Det var helt ok, litt ptatt da det ikke var
noen spesiell grunn til dette annet enn penger fra oss De fleste bildene
ble i mine yne litt kjipe da det stod en innfdt med olabukser og hvit
t-skjorte midt blant alle danserne... Var ganske nrme be han dra til h
Tror han var guiden til en annen gruppe... Vi gikk s de siste 8 km til
siste landsby hvor en sjfr stod og ventet p kjre oss tilbake til der
bilen stod. Vi spiste litt lunsj og s oss litt rundt fr vi dro. Tror alle
tre hadde ftt sin dose landsby titting. Denne natten sov vi p det Hotellet
vi hadde parkert bilen fr vr lille rundtur. Det var p sin plass med en
dusj og litt komfort...


* Burkina Faso*


Fredag 1 des.
Vi hadde som ml komme oss til Burkina Faso som ligger sr for Mali. Vi
kom oss til Ouagadougou som er hovedstaden og hvor vi skulle f oss visum
til Ghana og Nigeria. Det vi ikke tenkte p var at det var fredag og at vi
mtte vente helt til mandag fr ambassadene pnet igjen. Byene her er som
nevnt flere ganger noen hl, og dette er ikke noe unntak. Irriterende
greier. Sitter i skrivende stund og prver finne ut hva vi skal gjre med
helgen.. Har vrt p cyber kaf for sjekke mail etc, men det er vanskelig
fordi det oftere er intetnett enn internett her. :)


Lrdag 2 des.
Vi kjrte srvest mot en by som heter Bobo ....... Det skulle være en
avslappet fin by, og den nest så

Tirsdag 27. mars.

Vknet jeg av skrapelyder p teltet. Jens har hatt det veldig gy i det
siste med st utenfor teltet og lage lyder for skremme meg. Jeg var
sikker p at det var han og ga det ikke mye oppmerksomhet, jeg bare lo litt
for meg selv uten pne ynene.

Lydene gav seg ikke slik de pleier gjre s jeg snudde meg rundt for se
hva som skjedde, og der stod en liten nysgjerrig bavian og stirret p meg.
Jeg skvatt litt og det var nok til skremme den vekk. En morsom mte
vkne p. Hanne var skrsikker p at hun hadde hrt en flodhest utenfor
teltet natten fr og mente jeg var tunghrt som ikke hadde hrt det. Ingen
andre hadde hrt det og vi er fortsatt litt usikre. Hennes nattelige
aktiviteter har dessverre svekket hennes kredibilitet.. :)

Vi pakket bilen og kjrte mot grensen til Zimbabwe, og Victoria Falls. P
grensen mtte vi en svenske som hadde syklet fra Nordkapp!! Han hadde vrt
p tur i 21 mnd... Han s at vi hadde en machete i bilen og pekte p et
ganske stort arr over haken. Han hadde blitt forskt ranet da han syklet
forbi fire karer i Tanzania. Da han passerte dem hadde han ene hugget til
han i fjeset og spjret haken hans. Han hadde greid holde seg p sykkelen
og kommet seg vekk. Han mtte tilbake for komme seg p sykehus og hadde
ftt haik. Men fr han kunne dra p sykehuset ville politiet snakke med han.
Han kunne ikke snakke og mtte skrive lapper med svar p sprsmlene deres.
Halvannen time senere lot de han dra til sykehuset..!!! Han hadde vrt
hjemme i Sverige for sy, fr han fortsatte sykkelturen..

Da vi kom frem til Victoria Falls gikk det opp for oss hvordan tilstanden i
landet er. Vi skulle veksle penger og fant ut at i banken ville vi ftt 250
Zim $ for en US $. P gaten fikk vi 20.000 Zim $ for en US, vi hadde blitt
advart mot dette pga loven som sier nei og at de gir deg utgtte penger.
Pengene som gjelder n skal det st 2007 p, de fra 2006 er ugyldige.. Det
er verre inflasjon en det var i Tyskland p det verste. Vi fikk tips om et
sted som kunne veksle til ok rate og Knut gikk for veksle. Midt i
transaksjonen kom politiet inn og ville arrestere han. Etter mye om og men
fikk han snakket seg til at han bare var der for booke en eller annen
aktivitet og slapp unna. Vi fikk etter hvert vite at hvis vi gikk i baren p
campingstedet vi bodde p og spurte etter grnnsaker ville vi bli satt i
kontakt med en som kunne veksle. Jeg gjorde det og ble satt i kontakt med en
rastamann som kunne hjelpe meg. Det gikk greit. Dette m vre definisjonen
p et bambusland. Jeg fler med menneskene her. Veldig f godtar den lokale
valutaen, forstrlig nok og man m betale aktiviteter og accomendation i US$
med mindre du kan vise kvittering fra en bank p at du har vekslet der til
crap rate. Det er vel det samme som vise at du er en fullkommen idiot..
Noe ingen gjr. Mat og drikke kan betales med lokal valuta. Kvelden ble
brukt i baren p stedet vi bodde. Det var drevet av en gjeng rastaer som
hadde en fin og layedback holdning til det hele.

Onsdag 28. mars.

Kom Helen, men ikke bagasjen... Vi booket et sunset cruise p Zambesi River
samme kveld og en helikopter tur over Vic Falls dagen etter. Cruiset skulle
vare i to timer og vi skulle f s mye drikke vi ville, og klarte vi
drikke opp alt skulle vi f det gratis. Det viste seg vre umulig.. Vi kom
tilbake gode i farta. Knut, Hanne og Helen tok en relativt tidlig kveld,
Jens holdt litt lenger mens jeg endte p Club med en australierer vi mtte i
Namibia, noen amerikanere og en gjeng lokale rastaer. Det ble en ganske sen
kveld, men hjemme fr soloppgang.

Torsdag 29. mars.

Stod vi opp og ble fraktet over til Zambia siden av Vic Falls for fly
helikopter. Det var verdt hver eneste US$. Etter flyturen tok vi en nrmere
titt p fossefallet. Det har aldri vrt s mye vann der noen gang og gr man
nrme nok er det som st i en enorm dusj som vanner deg fra alle vinkler.
Veldig forfriskende og deilig. Da vi kom tilbake mtte vi vente noen timer
fr bagasjen til Helen kom fr vi kunne dra videre.

Denne kvelden campet vi i bushen. Det var Helens frste bushcamp. Hun var
litt skeptisk da hun trodde vi skulle dra til Botswana, Ikke vre i
Zimbabwe. Det hjalp ikke at det kom noen damer forbi som sa vi ikke burde
sove der vi gjorde, men at vi kunne sove hos hennes familie isteden. Vi
spurte hvorfor og hun svarte bare "politics", uten at det gjorde oss noe
klokere.. Det skal nevnes at vi hadde snakket med noen andre som sa det var
trygt og sove der og at vi valgte stole p dem i stedet.

Fredag 30. mars.

Kjrte vi videre srover. Vi stoppet for frokost p et lite motell langs
veien. Der mtte vi en rastamann som het Langton som hadde bodd i Oslo i
mange r og snakket flytende norsk!! Vi ble sittende snakke litt med han
og han kunne konstatere at i Zimbabwe var de for late til gjre noe med
Mugabe, og at de satt bare og ventet p at han skulle d... Jeg tror at i
alle andre land i verden ville det vrt en revolusjon n, jeg skjnner ikke
hvordan de kan g rundt og godta hva denne gjken gjr med landet deres. Her
om dagen s jeg en mann som betalte dagligvarene sine med en brepose full
av bambus penger. Uansett, vi kjrte videre og siktet p en park Langton
hadde anbefalt. Det viste seg vre en bomtur i forhold til dyr. Vi s en
sebra utenfor parken og ingen andre dyr inne i parken.. Det regnet litt og
vi fikk beskjed om at da var det vanskelig se noen ting siden dyrene skte
ly for regnet. Vi tok en titt p en hule med 20.000 r gamle dyretegninger
fr vi kjrte ned til en annen park hvor vi skulle kunne g rundt med lver.
Vi kom sent frem og vi gikk og la oss rimelig tidlig. Her var det ogs en
overland truck/ sommerleir truck full av fjortisser som hadde allsang rundt
bordet og holdt oss vkene lenger en nsket..

Lrdag 31. mars.

Stod vi opp tidlig for g tur med noen lver. Det var ganske unge lver,
men det var gy fordet. S kjrte vi videre mot Great Zimbabwe som er
Afrikas eldste ruiner bortsett fra pyramidene og der landet har ftt navnet
sitt fra. Tror det betyr noe snt som: Stor bygning av stein. Og det var det
det var, store konstruksjoner av stein. Denne kvelden endte vi p en liten
hyggelig lodge som ble drevet av en liten hyggelig dame. Vi kom i snakk med
et engelsk ektepar som hadde bodd her nede i mange r og kunne fortelle oss
masse om omrdet og de neste landene vi skulle til. Det viser seg at de
kjente en av hovedpersonene i en bok som heter Zanzibar Chest, som alle tre
har lest p turen.. smygt. Den er skrevet av en Reuter korrespondent som var
i Rwanda og Somalia da det var som verst der tidlig p nittitallet. Helen og
jeg kom i snakk med hun som drev stedet og hun fortalte at hun egentlig var
pensjonist, men mtte jobbe da pensjonen hennes ikke var verdt fem flate
re. Det var dyrere frakte pensjonen til henne en det den var verdt. Mor
Mugabe har fjernet tre nuller allerede de siste fem rene og skal fjerne tre
til n regnet hun med. Hun fikk trer i ynene da hun snakket om det.

Sndag 1. april.

Vi dro videre mot noen huler som skulle vre fine. Vi stoppet i en liten by
hvor Knut dro p et museum og vi andre gikk og spiste en forferdelig lunsj.
Det begynte regne hardt og vi bestemte oss for sjekke inn p et hotell.
Det kostet 300.000 Zim$ eller 1850 US$ for et dobbelt rom. Siden vi er
utlendinger kan vi ikke betale med lokal valuta og det er rimelig uaktuelt
betale 1850 US$. De er livredde for ikke flge Mugabes ordre og sender deg
heller videre enn gjre en deal som de kan tjene litt p. Vi fant tilslutt
et sted som kunne gi os


Previous page: South Africa
Next page: Guest Book