Print this page

Ghana Andreas

Lørdag 9 des.
Vi dro nå litt vestover mot Mole nasjonalpark i håp om å se noen ville dyr. Vi kom frem på ettermiddagen og møtte på et engelsk ektepar som vi har møtt her og der på veien og utvekslet informasjon og ruter med. Vi kjører nesten samme rute og skal begge til Cape Town. Denne kvelden ble vi invitert på middag, tilberedt på kjøkkenet bak i bilen deres. Oss og et tysk par som kjørte motorsykkel gjennom Afrika... det var hyggelig og godt.
Vi ville alle campe, men fikk ikke lov pga sikkerheten.. Det gikk visst ann før. Den kvelden var det en stor flokk med hjortedyr og noen villsvin som gresset utenfor rommet. i morgen skulle det komme elefanter til vannhullet som ligger i nærheten.

Søndag 10 des.
Vi stod opp klokken 06.00 for å ta en gåtur med en ranger for å se etter dyr. Turen tok nesten to timer og vi så noen hjortedyr, krokodiller, spor etter elefanter og mange fugler. Vi avtalte å dra ut i parken sammen med ranger´n og bli over natten. Lenger inn i parken skulle det være løver, hyener og andre dyr som ikke kom ut i periferien av parken hvor Hotellet vårt lå. Elefantene kom etter hvert og vi gikk ned igjen, store dyr... Litt spennende. Senere denne dagen dro vi inn parken med bil. Det engelske paret ville være med på camping ute i bushen og fulgte etter. To timer skulle det ta ut til campen. Jo dypere inn vi kom, jo flere Tse-Tse fluer sirklet rundt bilen. De er store som klegg og forårsaker stor smerte. Vi drepte vel 20 inni bilen og mange flere utenfor. De forsvant med solen. Ikke så mye moskito som jeg trodde. På veien inn kjørte vi i gress som var høyere enn bilen og vi kunne ikke se noe som helst. Guiden vår sa at vi kom nok ikke til å se noen ting nå siden gresset ikke var brent ned for sesongen. Jeg tror de visste det. Guiden vår sa så lite som mulig og var sikker sur fordi han ble sendt ut på en bomtur. Men han får jo penger. Vi ble sittende rundt et bål og pumpe vakten vår for litt lokal info. Den lokale høvdingen her har 93 barn med 13 koner, guiden vår ville bare ha ni…

Mandag 11 des.
Kjørte innom en by hvor Ghanas eldste Moske lå. Det hele tok fire minutter og på vei tilbake til bilen ble vi stoppet av tre karer som skulle ha penger for at vi hadde sett moskeen. Det stod ingen skilter så vi sa vi ikke trodde på dem og kjørte av gårde. De truet med å ringe politiet uten at vi ble veldig redde av det. 15 min senere ble vi stoppet av to politimenn med maskinpistol og strenge fjes. De sa vi måtte bli med til stasjonen og forklare hva som hadde skjedd. Da vi kom til stasjonen ble de morske fjesene blide og nyskjerrigheten rundt hva vi drev med tok over. Det hele endte med at vi betalte det vi skyldte da det viste seg at vi skulle betalt, og så tok vi bilder med politiet foran bilen. De ville gjerne ha adressen vår så de kunne komme på besøk i Norge. Det fikk de ikke. Litt senere på dagen lå vi og cruiset i 90 km/ t da det plutselig var tre store hull i veien. Vi har fått testet sladde egenskapene til bilen og de er slettes ikke dårlig. Med firehjuls sladd manøvrerte Knut oss igjennom og forbi hullene. Hadde vi truffet noen av dem ville det gått veldig dårlig med bilen, for ikke å snakke om oss, de var sikkert 70 cm dype og radius på 1 1/2 meter. Vi kom oss ned til Kumasi, en millionby midt i Ghana. Knut hadde vært der før og viste vei. Som med alle andre store byer ble jeg ikke nevneverdig imponert. Søppel, kloakk lukt, hustlere og støy er noen nøkkelord.


Tirsdag 12 des.
Vi brukte dagen til å tusle litt rundt i byen og se på markedet og noen kunstner boder. Det er mye av det samme som går igjen. Sko, klokker og trommer… Vi prøvde oss på internett, men det tok rundt 5 min pr side. Bredbånd kalte de det… Det ble en tidlig kveld i en trøtt by...


Onsdag 13 des.
Dro vi mot Accra. Vi kjørte innom en by som er Ashantienes hovedstad og hvor veving er stort. Vevingen herifra er visst nok kjent over hele regionen. Vi dro så innom en sommerfugl park vi hadde lest om. Her var det ikke så mange sommerfugler og vi endte med å gå en times tur rundt i skogen med en guide og smake på trær... Det finnes mange gode trær. De fleste av dem hadde en medisinsk effekt og ble brukt mot alt fra malaria til tannplager. Vi hadde en liten lunsj her før vi dro videre mot Accra. Vi kom frem på ettermiddagen og booket inn på Akuma Village, noe som viste seg å være strong hold for hele byens rastamenn... Det lå deilig til på en klippe over sjøen, men som alt annet her nede hadde det mye potensial, men ikke særlig godt utnyttet. Rommene var klamme og små og baren var praktisk talt tom for varer. De ville gjerne at vi betalte på forskudd så de kunne fylle opp baren og restauranten. Vi valgte å ikke gjøre det. Vi tok det med ro denne kvelden med film på storskjerm i bakhagen...

Torsdag 14 des.
Vi leverte bilen på service hos Toyota, og dro tilbake til Akuma Village hvor vi bodde. Denne kvelden spiste vi på en vegetar restaurant som jeg likte godt, Knut syntes var ok og Jens syntes var helt jævlig... Det ble en rolig kveld på Akuma Vilage.

Fredag 15 des.
Andre natt i Accra ble preget av en rotte som løp mellom rommene våre.. Den gnagde hull i buksen og røykpakken min. Irriterende og dissent. Vi satte en felle og håpet den skal gjøre sitt.. Det gjorde den ikke.. Vi dro og hentet bilen hos Toyota og parkerte den der vi bodde. Til vår store frustrasjon var to av frontlysene på bilen gått og vi måtte ta turen tilbake til verkstedet i morgen. Vi dro ut for å sjekke utelivet i Accra. Endte på en gatebar med masse horer og en svensk 50 åring, Christer. Han var en lystig mann, tilsynelatende glad i livet og alle dets goder. Alle jentene visste hvem han var og kalte han for bigg daddy… Han hadde to uker igjen på en treårskontrakt for et datterselskap av Telenor. Kona hans var fra Ghana (maks 21 år), nå skulle de flytte til Saudi-Arabia på nytt telekom oppdrag. Vi drakk noen øl med han og ble invitert til beachen dagen etter. Her skulle hans gode venn Stefan Swartz, fotballspilleren også komme. De hadde møttes da Stefan kom hit og så et svensk flagg bak i bilen til Christer, og vips hadde to svensker knyttet evig bånd.

Lørdag 16 des.
Dro vi først innom Toyota for å fikse lysene, så dro til stranden for å møte Stefan Swartz og Christer på stranden. Der ble vi sittende i 3-4 timer, hyggelig kar. Han var her for å starte fotballskole i veve byen nord for Accra.
Axel, kompisen til Jens kom til Accra ved ni tiden og vi tok noen øl og dro ut. Som hvit mann her for man mye oppmerksomhet av de lokale skjønnhetene og vi var intet unntak. Jeg ble introdusert til Comfort, som ville "comfort me", men takket pent nei, men da kom det bare en ny, og sånn er det for alle her, slitsomt men bra for selvtilliten..
Vi møtte Stefan og Co litt senere på kvelden også, men da hadde nok ølene fra stranden kicket inn, det svingte litt for dem da ja..


Søndag 17 des.
Dro vi til Big Millys, et beach sted litt vest for Accra vi tenkte å feire julen. Fint sted ved vannet og med andre reisende. Det viste seg også at dette var et sted hvite damer dro for å møte lokale menn... Med andre ord, vi hvitinger eller obronies som vi kalles hadde ikke så mye å stille opp med. Det sies at; "ones you go black, you never go back"... Hva vet jeg.. Stranden var fin, men utrygg når det ble mørkt. En tysk jente som var der ble robbet med kniv og fikk et kutt i armen da noen kuttet veske stroppen og løp..! Det florerte med historier blant dem vi møtte der. En gjeng med tyske jenter som hadde vært i Ghana i 5 mnd som frivillige hjelpere hadde nok historier til å skrive en bok. De gledet seg veldig til å komme seg vekk. Det er ikke noe særlig å være jente i Afrika på generelt basis, obronie eller ikke.. Vi hadde en hyggelig kveld og planla å dra litt lenger vestover i morgen for å se på noen gamle fort fra tiden med slavehandel.

Mandag 18 des.
Vi stod opp tidlig og dro vestover mot Elmina, Knut hadde vært der før og viste nok en gang vei. Jens, Axel og jeg betalte for en guidet tur rundt i fortet mens Knut tuslet rundt i byen. Etter 13 min med guidet tur fikk jeg nok og måtte gå ut av mengden av mennesker. Vi var sikkert 60 stk med en kortvokst guide. Det ble en dårlig kombinasjon med lav guide som var dårlig i engelsk og meg litt fyllesyk. Jeg gikk ut og fant Knut og tok en brus mens vi ventet. Mens vi satt der bestemte Knut og jeg oss for å dra tilbake til Big Millys da vi var litt lei av å kjøre og fordi det var digg der… Hvis ikke Jens og Axel ville så kom vi til å ta bussen tilbake. Denne kvelden campet vi på Cape Coast. Jens og Axel ble med på å dra tilbake i morgen..


Tirsdag 19 des.
Dro vi mot Big Millys, men innom en park hvor man kunne gå rundt i skogen blant tretoppene på en hengebro..! Høres bra ut, men Knut hadde ikke vært så imponert sist så jeg var litt i tvil om jeg skulle gå runden. Da vi kom frem var det fullt av folk der og jeg ble demotivert av tanken på å stå i kø. Jeg ble igjen i restauranten sammen med Knut mens Axel og Jens gikk. En liten time senere kom de tilbake og jeg fikk bekreftet at jeg hadde gjort en god avgjørelse. Det hadde vært stappfullt av mennesker og de måtte hjelpe andre med å gå runden da mange ble livredde og ikke turte å gå videre… De hadde ikke sett et eneste dyr heller… En god ting som kom ut av det var navnet på et firma som shippet ting til Europa. Bilen er full av crap, dvs trommer, masker, statuer etc. som må sendes hjem. Vi dro tilbake til Big Millys som planlagt.

Onsdag 20 des.
Dagen gikk på beachen og kvelden i baren. Ikke mye som skjer der annet en proffesjonel avslapning…

Torsdag 21 des.
Samme som i går med unntak av at Axel og Jens tok et trommekurs på stranden med en rastamann.. Jeg har tromme, men droppet kurset... Jeg satt oppe i et bungalowtårn med Knut og tok en Fanta i solnedgangen mens vi hørte på Axel og Jens sin progresjon som trommemenn.. Kvelden gikk i baren sammen med rastamenn og andre ubronies.. i morgen skal vi tilbake til Accra for å sende ting hjem og dra østover til Togo.


Fredag 22 des.
Dro vi til Accra og shippet vi ting hjem. Det gikk på afrikansk vis, veldig sakte og tildels litt vanskeligere enn nødvendig. Dagen gikk og vi ble støkk i Accra en natt. Etter god prutting fra oss fikk vi rom til ok pris, men han vi forhandlet med la oss for hat og var vanskelig å ha med å gjøre.

Lørdag 23 des.
Dro til Ada, sør for Accra for å feire jul. Stedet var nitrist, men hadde fin strand. Det var oss, en dansk jentegjeng og noen nederlendere. Alt var i kjent afrikansk stil, dårlig service, maks 2 % av det de hadde på menyen var tilgjengelig og man ventet i snitt en time på hva enn man bestilte, være seg kaffe eller mat. Den store høydaren var på kvelden da vi gikk ned på stranden for å se etter havskilpadder som kom i land for å legge egg. Vi dro med oss de danske jentene og tuslet bortover stranden. Etter en halvtime bestemte noen av oss for å snu da vi hadde gitt opp. Jens, noen av danskene og jeg gikk tilbake mot hotellet og halvveis tilbake så vi det vi kom for å se. 10 meter til venstre for oss lå det en stor sort skikkelse som viste seg å være en skillpadde som var ca 150 cm lang og 100 cm bred og sikkert 250 kg tung. Vanvittig fett! Vi fikk med oss hele seansen fra den gravde hull og la eggene til den gravde igjen og gjorde seg klar til å dra til sjøs igjen.. Knut og Axel så også en litt lenger bort på stranden. Den var selvfølgelig større… Right! Sånn dyremessig i Afrika er nok dette det største. Elefanter kan man jo se på Tøyen hver sommer, og de andre dyrene vi har sett går jo igjen i hver ensete dyrepark verden over... Da vi kom tilbake hadde de stengt baren og vi la oss rimelig tidlig.

Søndag 24 des.
i dag skal det være juleparty på stranden. Vi badet, spilte volleyball og slappet av hele dagen og ladet opp til dette partyet. Julemiddagen så ut til å bli rimelig stusselig da det eneste de hadde på menyen var ris med kylling eller ris med kjøtt... Den var stusselig. Axel hadde kjøpt gave til oss, en oppblåsbar dukke som viste seg å være helt ubrukelig da den ikke hadde noen hull. Det stod på pakken at det var en oppblåsbar kone, vet ikke om det er noen link der. Kone og null hull... Den blir gave til neste politimann som spør... Vi gikk ned på stranden på party, der var det vanvittig mange lokale og vi følte oss litt små, men det var gøy. En lokal rastamann som vanket der hadde ikke helt fått med seg navnet til Axel, og kalte han for asshole. "Hey asshole, everything cool? Har allerede blitt en klassiker. Vi satte oss ned på beachen og vi ble vel en gjeng på rundt 15 "umbronies". Baren gikk selvfølgelig tom for drikke tidlig så vi måtte spe på med litt whisky og vodka fra bilen. Det ble en forholdsvis tidlig kveld nå også. Festen ble brått avsluttet klokken 01.00 da DJ´en dro ut pluggen og gikk til sengs..

Mandag 25 des.
Litt fyllesyke dro vi mot Lome, Togo. Her måtte vi innom for å få visum til Gabon og Congo, og Axel måtte ha til Nigeria. Togo er rimelig skakkjørt og det syntes godt på veier og bygninger, men folket er veldig imøtekommende og hyggelige. Axel, Knut og jeg dro for å ta ut penger. Etter en lang lang gåtur fant vi en bank med ATM. Den hadde faktisk tre stk. Jeg sa til Axel og Knut at jeg veddet 1000 CFA (13kr) på at ikke alle ville fungere før vi prøvde. Jeg fikk rett, Knut tok ikke pengene rask nok så de forsvant inn i maskinen igjen, og der stod han med en kvittering på at han hadde fått 1300 kr… Banken var stengt så vi måtte komme tilbake igjen i morgen. Jævlig irriterende, men ikke så overraskende. Denne kvelden spiste vi fondue på Hotellet og slappet av.


Previous page: Ghana
Next page: Togo