Print this page

Gabon

Gabon

(169 660 km)

Day 130:Tuesday February 13. 2007

Bush Camp - Libreville

Passerte ekvator, faktisk to ganger i dag. Engang sørover og engang på vei nordover igjen inn i Libreville. Jippi, befinner oss endelig på den sørlige halvkule (egentlig ikke akkurat nå men…) Har i hvert fall krysset innom den sørlige delen av kula og skal fortsette sørover i morgen igjen. Vi har dermed kjørt nærmere 72 grader sørover siden vi var på Nordkapp!

I Libreville brukte vi resten av dagen på å prøve å finne noen som kunne fikse takstativet (ergo; sveise aluminium) uten å bli noe smartere enn en vag beskrivelse av et sted som muligens kunne, og om ikke de kunne kanskje de kunne fortelle hvor… Hmmm ja!

Så her kjørte vi på kryss og tvers av byen, noe som tilslutt førte oss in i en politi kontroll. Her ble vi ilagt bot på 48 000 FCFA (600 NOK) for å kjøre med sotede vinduer. Veldig morsomt! 45 minutter senere etter høylydt og til dels aggressiv diskusjon som nært ble til håndgemeng, med trusler om både det ene og det andre, kunne vi kjøre videre mer enn lettere irritert, men med alle papirer og penger i behold.

Campet utenfor et katolsk mission og våknet om natten til et sinnsykt lyn og tordenvær med medfølgende uhorvelige mengder vann.
Day 131:Wednesday February 14. 2007Libreville

Vann som teltet til Andreas likte å holde innabords. Andreas kom ut av teltet på morgenen, dryppende våt og så ut som han var blitt ti år eldre. Han mumlet noen ord som hørtes ut som snakk om flybillett eller lignende.

Senere fant vi endelig et sted som kunne sveise aluminium, et stort metallverksted drevet av en fransk familie, selvfølgelig. Her kunne de fikse det meste og var dyktige så vi benyttet sjansen og fikk like godt lagd en kopi av festet også, slik at vi har et i reserve. Resten av dagen tilbrakte vi på beachen. Det første som skjer etter vi har lagt oss ned, er at en jente kaster alle klærne foran oss og kropper seg og flekker en enorm bush mot oss. Etter hvert kommer en del andre lokale og jager henne vekk ved å kaste pinner og sand på henne. De fortalte at hun var litt tilbakestående og var blitt forelsket i Andreas (ingen sammenheng her nødvendigvis). Etter hvert kledde hun seg og vi ble omringet av nye ”jentevenner” som innen tre minutter konstaterte at de elsket oss. Og selvfølgelig var de snare å antyde at de mer enn gjerne ville ha sex. Dette var nytt for oss; en horestrand. Afrika slutter aldri å overraske. Vi prøvde å snu tingene litt på hodet og sa at vi var ganske dyre. De måtte betale 20000 FCFA for et ligg. Men de hadde svært liten sans for ironi og synes vår humor var veldig dustete. Sikkert med rette. På stranden møtte vi også en Tsjekker som hadde syklet alene fra Tsjekkia. Han skulle videre til Cape Town slik som oss. Sammen eksperimenterte vi litt for å finne ut hvilken vei vannet snurret da dette skal endre seg Nord og sør for ekvator.
Day 132:Thursday February 15. 2007Libreville – Bush Camp

Vi forlot Libreville med kurs for Congo Brazzaville, veiene var fine og vi holdt god fart. Men veien ble raskt verre og verre, 450 km tilbakela vi på 8 timer, men hadde fortsatt et godt stykke igjen til grensen, da vi stoppet for å spise middag og campe. Pastamiddagen ble inntatt i et øsende, tropisk regnvær akkompagnert av et scenario med kontinuerlig lynblitzing og fjerne tordenskall. Det er tydelig at vi har entret tropisk og subtropisk klima og med det regntid. Tydeligvis ikke det beste tidspunkt å være på gjennomreise. Dagene får vise hvordan det går med veiene videre…
Day 133:Friday February 16. 2007Bush Camp – Congo border

Vi våknet heldigvis til oppholdsvær, men det meste i teltene er vått. Sovepose, madrass, pute, etc. har vært vått eller fuktig i lang tid nå. Fortsatte mot grensen til Congo, veien som allerede var ille, ble stadig verre og endte i det som så ut som en pløyd åker på Congo-siden.. Formalitetene på grensen gikk igjen greit, bortsett fra at det kostet oss en boks med hermetiserte tomater for ikke å bli utsatt for en bilransakelse som ville medført å tømme bilen helt. En grei pris å betale syntes vi og sjefvakten som fikk boksen, var minst like fornøyd. Nå var det bare å finne nøkkelen til bommen for å slippe oss over grensen. Da siste bilbesøk tydeligvis var en tid tilbake, var dette lettere sagt en gjort! Men etter en god stund tenking, leting og etterforskning, fant de tilslutt ut at det var en fyr hos tollvesenet som hadde den. Han hadde all verdens med tid med å komme med den, likevel ble den magiske bommen åpnet tilslutt. Og med det tilbakela vi landet Albert Sweitzer migrerte til og entret den ikke fullt så idylliske bakgården til Joseph Conrad. Exit: Albert Sweitzer hospital. Entré: Heart of Darkness…


Previous page: Cameroon 2
Next page: Congo