Print this page

News letter from Central Africa

Hei hjemmeværende mødre, fedre og andre…

Her kommer en liten oppdatering etter 6 mnd med kjøring langs vestkysten av det Afrikanske kontinent. Har til nå tilbakelagt 17 land i Vest-Afrika på 180 dg, ikke så halv galt det… Det har til tider gått fort, kanskje for fort noen ganger men også nødvendig fort andre. Dessverre er det sånn at det er umulig å få med seg alt og noen steder ikke mulig å få med seg noe som helst!

Vi har nå kommet oss gjennom den desidert mest krevende og spennende delen av turen vår, med land som Nigeria, Central Afrikanske Republikk, Congo, Congo DRC og Angola tilbakelagt for å nevne de mest fryktinngytende (de er i hvert fall det før du har vært der). De nevnte landene har vært kjempe spennende og utfordrende og ikke minst bydd på fantastiske opplevelser. Det kreves imidlertid stoooooooor tålmodighet, i hvert fall fra min side, når 100km kjøring tar 10 timer, du blir stoppet hver 500m i politi/militær/toll/”private” sjekkpunkter som spør etter det samme (pass, førerkort, visum, bil papirer) og en gang iblant en ”gave” fra Norge. Etter hvert blir du imidlertid vant til dette og de fleste check pointsene utvikler seg til en rask smile og le seanse mens vi peker på flagg og reinsdyrhorn og forklarer hva vi gjør. Kan med hånden på hjertet si at vi bare to ganger har opplevd skikkelig bataljer med høylydt diskusjon, skriking og vente lek. Den ene gangen måtte vi tilslutt kjøre av gårde uten bilens registreringspapirer da den ekstremt sure og tverre kamerunske politimannen nektet å gi dem tilbake. Han hadde nemlig vist nok gitt oss en bot, uten at han ville utdype det nærmere?! Heldigvis hadde vi gitt han en kopi så etter litt hissige utfall frem og tilbake, inkludert at han gikk og hentet et magasin med skarpe skudd (vi så ikke noe våpen noe sted men…) la vi odd i gir og spant ut fra plassen mens vi etterlot den mindre blide politimannen i en støvsky. Han forventet selvfølgelig at vi måtte snu og komme tilbake for å hente vognkortet vårt ved neste check point, men der viste vi bare en ny kopi og kjørte videre ☺

Det rister, knekker og knaker bilen. Søla har ofte stått til midt på dørene og ikke sjelden må vi ut å rekognosere i gjørme og sølehavet foran oss, før vi kan gi full gass og pløye oss fremover;) Veldig gøy/spennende så lenge man ikke blir sittende fast, men spør man de to engelske guttene vi møtte som hadde stått fast i gjørmehelvete i 6,5 time med 15 mann dyttende og spaende som gale er det ikke så gøy. Vikingene (dvs oss) kom til unnsetning og etter nye 3,5 time med hardt arbeid kunne vi trekke bilen og dem opp i sikkerhet!! Med 20cm gjørme inne i bilen sin var vi ikke videre misunnelige på den videre kjøreturen deres, men ut og frem kommer man… alle hjelper hverandre enten det er å spa seg ut av gjørme eller det er tips om hvor man bør dra, hvor det er best å få visum whats cool and whats not osv. En ting som ikke er kult er å møte opp i Point Noire, Congo etter en 3 dagers kjøretur gjennom helvete, og oppdage at man ikke får visum til Angola her.. For 5 andre biler betydde dette en 3 dagers retur gjennom helvete og nye 3 dager til Brazzaville!! Vi imidlertid hadde heldigvis gjort leksen vår og hadde fått det mye ettertraktede visumet vårt i Abuja, Nigeria. Det var ikke få som misunte oss det!! I god overlander ånd har vi selvfølgelig postet dette på internett og allerede møtt takknemmelige sjeler som har hatt nytte av den informasjonen.

Ellers har vi fått oppleve mye spennende: gorilla tracking og spotting sammen med pygmee guider, jakt med pygmeer, elefant kikking, løver, slanger, skorpioner, voodoo, mine rydding i Angola, bodd levd og kjørt gjennom et gjørme helvete, regn som om syndefloden hadde kommet, varme som hos djevelen, endeløse strender, endeløse minefelt, bombekrater, utbrente og sprengte vrak, masser av hyggelige og spennende mennesker, fantastisk natur osv osv osv. Det er rett og slett ubeskrivelig og kan ikke forklares! Dessverre!?! Det må oppleves og kan på det varmeste anbefales… Vi har imidlertid forståelse for at ikke alle har muligheten eller lyst til å gjøre som oss, derfor kan dere jo lese og se bilder på hjemmesiden vår: www.safarica.no om noen har lyst til å være med en periode så er det bare å ta kontakt så kan vi se hva vi får til!!

Ingenting kan egentlig forklare Afrika og hvordan det er her, bortsett fra at alt man tror man vet og blir fortalt – er mer eller mindre feil.. Når jeg tenker tilbake på mine forestillinger om Afrika før jeg dro må jeg nesten le, at det går an å være så til de grader feil informert og vranginformert av media skulle man nesten ikke tro. Jeg er imidlertid blitt mer klar over hvor påvirket man kan bli uten å tenke over det… Alle afrikanere er ikke tyver, kjeltringer, mordere og voldtektsmenn, men svært hyggelig vennlige og behjelpelige mennesker, alltid med et smil på lur uansett hvor strenge de i utgangspunktet virker. Det er heller ikke borgerkrig og sultkatastrofer over alt, selv om de faktisk finnes… Men det er ikke så mye av det og ser man mot Europa har det og muligens er det minst like mye krig og dreping der, og det på et langt mindre område. Det er lett å glemme at Afrika er helt enormt. Det kan være krig og faenskap i Nordøst Congo ja, men det betyr ikke at hele Congo er farlig. Det blir det samme som å si at man ikke kunne dra til frankrike og Italia når krigen på Balkan foregikk… Det samme kan sies om mange andre konflikter her.

Afrika her imidlertid så langt jeg kan se vist seg fra sine beste sider til oss, som sagt minimalt med problemer bortsett fra de nevnte. Vi har i tillegg måttet vente 12 timer på grensen ut av Angola og inn til Congo, blitt frastjålet to par sko (jeg er nå skoløs), et kompakt kamera og noen andre småting. Ellers er det stort sett bare hyggelige mennesker som spør om vi har med noe fra Norge ☺. Pruting er et must, ellers blir du sett på som en super idiot og ja, de fleste hvite blir sett på som ekstremt rike tullinger. Den jevne afrikaner kan heller ikke fatte og forstå hvorfor i svarte XXXX noen ville finne på å kjøre gjennom Afrika, men det er jo en helt annen sak som de ikke er helt alene om blant venner hjemme i Norge heller.. ☺

Vi begynner å nærme oss slutten på reisen dessverre (bare 3-4mnd igjen) men har planer om å sette kursen rett østover nå gjennom Botswana, Zimbabwe, Zambia, Malawi, Mozambique før (endelig stopp er) Cape Town Sør Afrika engang i juni/juli, om da ikke noen har lyst til å ta turen og bli med på å kjøre oppover østkysten tilbake mot Norge …

Håper alle har det stort sett bra hjemme i Norge og tar med gled imot mail med sladder og info hjemme i fra.

Jens, Knut og Andreas
www.safarica.no

Ps; minner på at vi fortsatt ønsker å støtte Leger Uten Grensers arbeid i Afrika. Donasjoner blir mottatt med stor takk og et viktig arbeid her nede. Sjekk ut hjemmesiden vår for mer innfor og kontonummer!!