Print this page

Botswana

Botswana
(177 094 km)




Day 168 - 172:

Friday March 23. – Tuesday March 27 2007Harnas wildlife farm (Namibia) – Maureni og Chobe nasjonalparker (Botswana)

Rett inne i Botswana stoppet vi på en camp, drevet av San-folket, kanskje best kjent fra Gudene er gale – filmene. I sitt språk har de over 30 klukke, klikke og smatte lyder, noe som gjør det ganske underholdene å overhøre samtaler mellom de lokale. Vi ble med to damer ut i den tørre Kalahariørkenen, hvor de skulle vise oss hvordan de fant mat og vann til å overleve på i det ugjestmidle terrenget. Høydepunktet var likevel strutsen som var veldig selskapssyk, noe Hanne ikke likte særlig. Utstyrt med stokk og spanende rundt seg til en hver tid, tror vi hun fikk med seg svært lite av den øvrige ekskursjonen.

Mye kjøring på laaange, rette, kjedelig strekninger… Men det er fantastisk med dyreliv her, antiloper, løver, kuduer, elefanter, giraffer, fugler, bøfler etc. Det syke er at på et stadium blir du nesten litt lei. Det er fantastisk og naturen er utrolig, men det blir nesten som å se snø for første gang; etter en stund har du på en måte sett det og tar det litt mer som en selvfølge. I tillegg er alt veldig tilrettelagt og enkelt her, nesten som i Europa og dermed på grensen til litt kjedelig...

Her er det hvite mennesker overalt, asfalt, lodger, hoteller, campingplasser, dusjer og skikkelige toaletter. Alt man hjemme tar som en selvfølge, nå også vi, men som har vært totalt fraværende frem til Namibia for oss. Det er selvfølgelig deilig, flott og fint, men ikke akkurat det Afrika vi har lært å kjenne. Her kunne man klart seg fint med blått hår og gåstol, og det er jo en nedtur når man ser på seg selv som hardbarka overlandere eller noe… Vi mangler likevel å se leopard og gepard i det ville, så spenningen er mest knyttet til å se noen slike. Noen flere løver er selvsagt også veldig velkomne!

Vi har rukket å tilbakelegge 1 100 km gjennom Kalahari ørkenen, Maureni (Okawanga delta) og Chobe Nasjonal park, men ville nå si at Etosha i Namibia så langt er vinneren når det kommer til parker og dyr. Det er mer regntid her, slik at dyrene er mer spredt, og dermed ikke like lett å spotte som de er i tørketiden, når de samler seg ved vannhullene.

Hadde en camp i Maureni og en i Chobe. I Chobe campet vi nede ved vannet. Vi ankom i mørket, etter å ha sett et utall bøfler, antiloper, flodhester og elefanter nede ved elven. Rett ved siden av campen vår, omlag fem meter unna, hadde vi lenge selskap av to selskapssyke elefanter som gresset mens de kikket på oss lage mat. Alle unntatt Hanne synes dette var veldig festlig. Hanne prøvde å overtale oss om at det fantes bedre campsites annensteds, men til liten nytte. Hanne kunne videre rapportere etter endt natt om en svært nærgående flodhest, noe vi andre ikke hørte noe til. Troverdigheten hennes var noe svekket fra natten før i Maureni, da hun hadde satt seg opp i teltet, grepet tak i armen til Andreas og brutt ut med oppsperrede øyne:
- De vokser Andreas!
- ZZZZ Hæææ, hva da?
- Dyrene! Dyrene vokser!
- Hæææ???? Hva snakker du om?
- Ja du vet, de vi hadde med fra Norge. Også myggene!
- Er du våken?
- De vokser! Men jeg må forklare det i morgen. Ikke nå. ZZZZZZZ
- Ja, tror det er best, jeg.


Day 172:

Tuesday March 27. 2007Kasana (Botswana) – Victorya Falls (Zimbabwe)

Ikke bare bare å sove når du har elefanter og flodhester vandrende rundt telt og bil, men med et godt sovehjerte gikk det bra for de fleste av oss. Det var verre for noen(les Hanne) som lå våken og skrekkslagen med hjertet i halsen etter at en flodhest var vel nærme når den rapet og koste seg bare meter fra teltet… sier hun i hvert fall… Uansett en fantastisk kveld og natt. Vi (eller de fleste av oss igjen) satte utvilt kursen videre mot Kasane og deretter Vic falls, etter nærmere 3 dager i bushen gjennom to store nasjonal parker, Moureni og Chobe. Både Moureni og Chobe er kjent for bugnende dyreliv. Til tross for at vi er litt off season (det er best i dry season når dyrene samles rundt vannhullene) var det lass av dyr, men vi så dessverre ikke noe til løver, leoparder eller geparder, noe vi hadde håpet. En lang, sandete og tidvis begivenhetsløs kjøretur, bortsett fra tilstedeværelsen av hundrevis av bøfler, sebraer og elefanter langs veien, tok oss til Kasane. Etter å ha fylt opp bil med mat og diesel, dro vi mot grensen.


Previous page: Namibia Andreas
Next page: Zimbabwe